Enstemmig vedtatt i Stortinget 20. mars 2026.
Nye regler for dekning av vergeutgifter
Stortinget har vedtatt endringer i vergemålsloven som gir statsforvalteren utvidet adgang til å dekke vergeutgifter i tilfeller der det vil virke åpenbart urimelig at personen selv må betale. Lovendringen gir også statsforvalteren kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av dommer om begrensninger i rettslig handleevne.
Vergemålsloven regulerer ordningen med verger for personer som trenger hjelp til å ivareta sine interesser, for eksempel økonomi eller personlige forhold. Hovedregelen har vært at den som har verge selv må betale for godtgjøring til vergen og nødvendige utgifter, med unntak for personer med lav inntekt og formue. Stortinget har nå vedtatt endringer i loven som gir statsforvalteren en utvidet adgang til å dekke disse utgiftene i tilfeller der det vil virke åpenbart urimelig at personen selv må bære kostnadene. Dette er særlig ment å hjelpe barn og andre i sårbare situasjoner. I tillegg er loven endret slik at statsforvalteren får kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av dommer om begrensninger i rettslig handleevne, noe som skal effektivisere saksbehandlingen. Miljøpartiet De Grønne fremmet en merknad i komiteen der de understreket viktigheten av å se på systemet for egenbetaling som en strukturell hindring, og at mindreårige som ikke har verge i nær familie bør slippe å betale, selv om de overskrider formuesgrensene.
Hva er dette?
Vergemålsloven er loven som regulerer ordningen med verger for personer som på grunn av alder, sykdom eller andre forhold ikke kan ivareta egne interesser. En verge skal bistå personen i økonomiske og personlige spørsmål, og loven fastsetter rettigheter og plikter for både vergen og den som har verge.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi dagens regler om egenbetaling for vergeutgifter i enkelte tilfeller kan oppleves som urimelige, spesielt for barn. Videre var det et behov for å effektivisere saksbehandlingen ved søksmål om rettslig handleevne ved å gi statsforvalteren myndighet til å motta slike søksmål.
Hovedkonflikt
Det var ingen reell politisk konflikt i saken; komiteen var enstemmig i sin støtte til departementets forslag, selv om Miljøpartiet De Grønne knyttet merknader til behovet for videre endringer i systemet for egenbetaling.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt lovendringene som foreslått av departementet, noe som gir økt fleksibilitet for offentlig dekning av vergeutgifter og endrer saksbehandlingsrutiner for søksmål.
- 12. september 2025 · Lovforslag
- 10. februar 2026 · Komitébehandling
- 26. februar 2026 · Votering
Ingen spesifikk politisk trade-off er dokumentert, da forslaget ble støttet av alle partier.
Det viktigste i saken
- Statsforvalteren får utvidet adgang til å dekke vergeutgifter når det virker åpenbart urimelig at personen selv betaler.
- Statsforvalteren får kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av dom om begrensninger i rettslig handleevne.
- Lovendringene er ment å gi en mer rettferdig vergemålsordning, særlig for barn.
- Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Mulige konsekvenser
- Færre personer i sårbare økonomiske situasjoner vil oppleve urimelig belastning ved vergeutgifter.
- Saksbehandlingen for søksmål om rettslig handleevne blir mer effektiv.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Det var ingen reell politisk konflikt i saken; komiteen var enstemmig i sin støtte til departementets forslag.
- ArbeiderpartietStøtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag om å utvide adgangen til unntak fra betalingsansvar for vergeutgifter og å gi statsforvalteren kompetanse til å ta imot søksmål, da de mener dette gir en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning.
- SenterpartietStøtter lovendringene.
Partiet støtter forslagene i proposisjonen og vurderer dem som tiltak som bidrar til en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovendringene, men etterlyser mer omfattende endringer.
Partiet støtter forslaget, men understreker særskilt behovet for å fjerne egenbetaling for mindreårige uten verge i nær familie. De mener systemet bør endres for å sikre bedre etterlevelse av CRPD og fjerne strukturelle hindringer for selvbestemmelse.
- Kristelig FolkepartiStøtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag og vurderer endringene som bidrag til en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning.
- HøyreStøtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag og vurderer endringene som positive for å sikre en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning.
- FremskrittspartietStøtter lovendringene.
Partiet støtter forslagene som fremmes i proposisjonen, da de vurderer endringene som bidrag til en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning for personer som trenger støtte.
Hva betyr det?
Det offentlige får større mulighet til å dekke vergeutgifter i økonomisk belastende situasjoner, og prosessen for søksmål om rettslig handleevne forenkles.
Hva skjer videre
Implementeringen av forskriftsendringene som skal konkretisere når statsforvalteren skal dekke utgifter i tilfeller som virker åpenbart urimelige.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Justiskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Endre vergemålsloven § 30 og § 75 for å utvide adgangen til offentlig dekning av vergeutgifter og endre kompetanse for mottak av søksmål.
Begrunnelse: Sikre en mer rettferdig og hensiktsmessig vergemålsordning.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det vedtatte forslaget.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Motstand: Ingen
Innst. 127 L (2025-2026)
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 12. sep. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 10. feb. 2026 Innstilling
- 24. feb. 2026 1. behandling
- 5. mars 2026 2. behandling
- 20. mars 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104555
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104555
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104555
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak