Vedtatt - 57 for, 44 mot i Stortinget 6. mars 2026.
Kommuner kan nå kreve borettslag i nye boligprosjekter
Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner mulighet til å kreve at nye boliger i utvalgte områder organiseres som borettslag. Målet er å øke eierandelen, skape mer stabile bomiljøer og fremme sosial bærekraft. Et forslag om å også åpne for krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
Plan- og bygningsloven er hovedloven som regulerer hvordan areal skal brukes og hvordan bygg skal oppføres i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i denne loven som gir kommunene et nytt verktøy i sin planlegging. Kommunene kan heretter bestemme i sine arealplaner at boliger på bestemte tomter skal organiseres som borettslag. Et borettslag er en organisasjonsform der beboerne eier en andel i laget som gir bruksrett til en spesifikk bolig, i motsetning til selveierboliger. Formålet med lovendringen er å styrke bostabiliteten og skape mer inkluderende nabolag, særlig i områder med mange utleieboliger. Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å utvide lovendringen til også å gi kommunene mulighet til å stille krav om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger. Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget.
Hva er dette?
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for hvordan norske kommuner planlegger utbygging og bruk av arealer. Loven setter rammene for hva kommunene kan kreve av utbyggere når nye boligområder skal utvikles.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å gi kommunene bedre verktøy for å sikre en variert boligsammensetning og motvirke utfordringer knyttet til høy flyttehyppighet og manglende eierskap i enkelte nabolag.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom for å styre boligutvikling, og bekymringen for at økt regulering kan komplisere planprosesser og redusere boligbyggingen.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret slik at kommuner nå kan kreve borettslagsorganisering i arealplaner. Et forslag om å inkludere krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
- 29. august 2025 · Lovforslag
- 3. februar 2026 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga Innst. 101 L (2025-2026).
- 10. februar 2026 · Stortingsbehandling Stortinget vedtok lovendringen og avviste forslaget om ikke-kommersielle utleieboliger.
Avveiningen sto mellom kommunalt selvstyre og behovet for forutsigbare rammevilkår for private utbyggere.
Det viktigste i saken
- Kommuner kan nå kreve at nye boliger organiseres som borettslag i arealplaner.
- Formålet er å øke eierandelen og skape mer stabile bomiljøer.
- Forslaget om å også kunne kreve ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
- Lovendringen er frivillig for kommunene å benytte.
Mulige konsekvenser
- Kommuner kan få et nytt verktøy for å styre boligutviklingen i sine områder.
- Utbyggere kan oppleve mer komplekse planprosesser i kommuner som tar i bruk den nye fullmakten.
Hva skjedde
Vedtatt - 57 for, 44 mot.
Lovforslaget om planbestemmelser om borettslag ble vedtatt. Forslaget om å åpne for krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble ikke vedtatt.
57 stemte for og 44 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
68 ikke til stede
- For
- RSVApSpMDGV
- Mot
- KrFFrP
- Delt
- H 3 for og 11 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 3 for · 11 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom for å styre boligutvikling.
- RødtStøtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget som et steg i riktig retning for sosial boligpolitikk. De mener likevel at loven burde inkludert muligheten for kommunale planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med dette.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget fordi det gir kommunene verktøy for en mer sosial boligpolitikk og økt bostabilitet. De mener imidlertid loven burde gått lenger og også åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om dette.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget.
Partiet mener det er viktig å gi kommunene handlingsrom til å fastsette krav om borettslag som organisasjonsform i arealplaner. De vektlegger at dette er et frivillig verktøy for kommunene, som kan bidra til mer stabile boforhold, økt eierskap og at boliger i større grad kjøpes av privatpersoner.
- SenterpartietStøtter lovforslaget.
Partiet mener det er viktig at kommunene har handlingsrom til å legge til rette for boligbehovet i egen kommune. De mener kommunene selv er best egnet til å vurdere om planbestemmelser om borettslag er et hensiktsmessig tiltak for å sikre stabile boforhold og mer boligbygging.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget for å sikre gode botilbud og utjevne sosiale forskjeller. De mener samtidig at loven burde åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må utrede dette.
- HøyreMotsetter seg lovforslaget.
Partiet viser til utredninger som er skeptiske til borettslag som virkemiddel for å forbedre etableringsmuligheter. De mener forslaget innebærer økt offentlig styring av privatrettslige forhold, kompliserer planprosesser for utbyggere, og at organisasjonsform bør være opp til private aktører og forbrukere.
- FremskrittspartietMotsetter seg lovforslaget.
Partiet mener forslaget er dårlig begrunnet og dårlig timet. De frykter at lovendringen kan redusere boligbyggingen i en krevende situasjon, og ønsker heller tiltak som får fortgang i boligbyggingen fremfor nye reguleringer som møtes med skepsis i næringen.
Hva betyr det?
Kommuner kan nå styre eierform i nye boligprosjekter. Utbyggere må forholde seg til nye krav i planprosesser, mens boligkjøpere kan få flere borettslagsleiligheter i nye prosjekter.
Hva skjer videre
Hvordan kommunene velger å benytte seg av den nye fullmakten i sine kommuneplaner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen fremme forslag om at kommuner kan gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger.
Begrunnelse: Ønske om å styrke ikke-kommersielle initiativer og utprøving av nye boligmodeller.
Forskjell fra hovedforslaget: Et tilleggsforslag som gikk lenger enn hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Voteringsprotokoll 10.02.2026
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 29. aug. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 3. feb. 2026 Innstilling
- 10. feb. 2026 1. behandling
- 24. feb. 2026 2. behandling
- 6. mars 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104480
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104480
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104480
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak