Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. juli 2026.
Nye regler for domstolene vedtatt
Stortinget har vedtatt endringer i domstolloven, tvisteloven og straffeprosessloven for å styrke domstolenes uavhengighet og effektivisere saksbehandlingen. Lovendringene lovfester blant annet tilfeldig saksfordeling i domstolene og fastsetter antall dommere i Høyesterett i lovs form, samtidig som regler for bruk av lyd- og bildeopptak i ankesaker videreføres.
Domstolloven er loven som regulerer hvordan domstolene i Norge er organisert og hvordan de skal fungere. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven, samt i tvisteloven og straffeprosessloven, for å følge opp anbefalinger fra Domstolkommisjonen. Et hovedpunkt er å lovfeste at saker som hovedregel skal fordeles tilfeldig mellom dommerne, noe som skal sikre en uavhengig og upartisk behandling. Videre blir det nå lovfestet i domstolloven hvor mange dommere Høyesterett skal ha, slik at endringer i dette antallet må vedtas av Stortinget og ikke lenger kan besluttes av regjeringen alene. Dette er ment å styrke domstolenes uavhengighet. Saken inneholdt også en debatt om bruk av lyd- og bildeopptak fra tingretten i ankesaker. Et mindretall bestående av Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti foreslo å endre reglene slik at lagmannsretten i større grad selv kunne vurdere om opptak skal spilles av, fremfor at dette følger som en generell plikt. Flertallet (Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet) mente imidlertid at dagens regler om avspilling er fornuftige og bidrar til rettssikkerhet og effektivitet, og deres forslag ble vedtatt.
Hva er dette?
Domstolloven er det sentrale lovverket som definerer organiseringen av det norske rettsvesenet, inkludert domstolenes uavhengighet, dommernes stilling og saksbehandlingsregler. Tvisteloven og straffeprosessloven regulerer henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Domstolkommisjonens utredning om domstolenes uavhengighet og for å tilpasse lovverket til grunnlovsendringer vedtatt i 2024 som gir domstolene et utvidet grunnlovsvern.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt lagmannsretten skal ha en generell plikt til å spille av lyd- og bildeopptak fra tingretten, eller om domstolen i den enkelte sak skal ha frihet til å vurdere om avspilling er nødvendig.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens flertall, noe som innebærer at gjeldende regler for avspilling av opptak videreføres, mens nye regler for saksfordeling og dommerantall i Høyesterett innføres.
- 29. august 2025 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 163 L (2024-2025).
- 10. februar 2026 · Komitébehandling Justiskomiteen avga Innst. 128 L (2025-2026).
- 24. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok lovforslaget og forkastet mindretallets forslag om endring i avspillingsregler.
Avveiningen sto mellom rettssikkerhetsgarantier knyttet til bruk av opptak og behovet for effektiv saksavvikling og dommerstyring i lagmannsretten.
Det viktigste i saken
- Lovfesting av tilfeldig saksfordeling i domstolene.
- Antall dommere i Høyesterett fastsettes nå i lov, ikke ved statsrådsbehandling.
- Gjeldende regler for avspilling av lyd- og bildeopptak i ankesaker videreføres.
- Forslag om å gi lagmannsretten større skjønnsfrihet ved avspilling av opptak ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økt demokratisk legitimitet for Høyesteretts sammensetning.
- Styrket uavhengighet for domstolene gjennom lovfestet saksfordeling.
- Fortsatt bruk av lyd- og bildeopptak i tråd med gjeldende praksis.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 24. mars 2026. Mindretallets forslag om endrede regler for avspilling av opptak ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt lagmannsretten skal ha en generell plikt til å spille av lyd- og bildeopptak fra tingretten.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet og HøyreStøtter forslaget om en «skal»-regel for avspilling av lyd- og bildeopptak i ankeforhandlinger.
Flertallet mener en «skal»-regel er avgjørende for å sikre likebehandling og et bredt erfaringsgrunnlag i alle lagmannsretter, noe som vil gi gevinster for rettssikkerhet og effektiv ressursbruk.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker at lagmannsretten skal kunne vurdere avspilling i den enkelte sak fremfor en generell plikt.
Partiet mener en «skal»-regel ikke er nødvendig for rettssikkerheten, og peker på at gjenbruk av opptak kan skape spenningsfelt mot bevisumiddelbarhet og muntlighet i større saker.
- Kristelig Folkeparti og FremskrittspartietØnsker at lagmannsretten skal kunne vurdere avspilling i den enkelte sak fremfor en generell plikt.
Partiet mener reglene bør utformes slik at retten kan ta stilling til avspilling i hver sak for å legge til rette for aktiv dommerstyring og holde omkostningsnivået nede.
Hva betyr det?
For rettsvesenet betyr vedtaket en tydeligere lovfesting av uavhengig saksfordeling. For parter i ankesaker videreføres dagens praksis for avspilling av lyd- og bildeopptak.
Hva skjer videre
Hvordan domstolene i praksis vil forvalte forskriftskompetansen knyttet til avspilling av opptak i samråd med aktørene i rettsvesenet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Straffeprosessloven § 331 femte ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen romertall II og III og forslag nr.1-3 fra FrP, MDG og KrF Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Tvisteloven § 23-2 fjerde ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen romertall II og III og forslag nr.1-3 fra FrP, MDG og KrF Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Tvisteloven § 24-1 fjerde ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 kan spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen romertall II og III og forslag nr.1-3 fra FrP, MDG og KrF Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 29. aug. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 10. feb. 2026 Innstilling
- 24. mars 2026 1. behandling
- 9. apr. 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104478
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104478
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104478
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak