Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. januar 2026.
FN-konvensjon for funksjonshemmede inkorporeres i norsk lov
Stortinget har vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Formålet er å styrke rettsvernet og likestillingen for personer med funksjonsnedsettelser. Forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang ble ikke vedtatt.
Stortinget har vedtatt å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Menneskerettsloven er en sentral lov som gir utvalgte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner forrang foran annen norsk lovgivning dersom det oppstår motstrid. Ved å ta inn CRPD i denne loven, signaliserer Stortinget at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik linje med andre menneskerettigheter. Lovvedtaket innebærer også endringer i passloven og ID-kortloven for å sikre at personer som er fratatt rettslig handleevne, ikke nektes pass eller ID-kort uten saklig grunn, og for å modernisere vilkårene for nektelse basert på psykisk helse. Flere partier fremmet forslag om å ratifisere en tilleggsprotokoll som gir individer rett til å klage direkte til FN-komiteen, men dette ble ikke vedtatt. Det ble også fremmet forslag om fullfinansiering fra staten ved eventuelle fremtidige økonomiske konsekvenser for kommunene, men dette forslaget oppnådde ikke flertall.
Hva er dette?
Menneskerettsloven er en norsk lov som gir utvalgte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner forrang foran annen norsk lovgivning. Når en konvensjon inkorporeres i denne loven, betyr det at norske domstoler og myndigheter skal legge konvensjonens bestemmelser til grunn dersom de strider mot andre norske lover.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å styrke rettsvernet for personer med nedsatt funksjonsevne og anerkjenne diskrimineringen denne gruppen utsettes for, ved å gi konvensjonen en sterkere rettslig status i Norge.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt inkorporering i menneskerettsloven ville føre til en uønsket rettsliggjøring der domstolene får for stor makt på bekostning av folkevalgte organer, samt bekymring for konsekvenser for kommunal økonomi og selvstyre.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, samt endringer i pass- og ID-kortloven. Forslag om å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang og krav om fullfinansiering av kommunale kostnader ble nedstemt.
- 29. august 2025 · Lovforslag
- 11. november 2025 · Høring
- 9. desember 2025 · Votering
Valget sto mellom å styrke rettsvernet gjennom inkorporering mot risikoen for utilsiktede rettslige konsekvenser og økt domstolskontroll som motstanderne fryktet.
Det viktigste i saken
- FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er inkorporert i menneskerettsloven.
- Konvensjonen får forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid.
- Passloven og ID-kortloven er endret for å sikre bedre samsvar med konvensjonen.
- Forslag om ratifisering av tilleggsprotokoll om individklageadgang ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økt oppmerksomhet rundt rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i forvaltningen.
- Mulighet for at konvensjonen i større grad blir påberopt i rettssaker og forvaltningssaker.
- Ingen umiddelbare endringer i konkrete ytelser eller tjenester for innbyggerne.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven ble vedtatt. Forslag om ratifisering av tilleggsprotokoll og kommunal fullfinansiering ble nedstemt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Romertall II, III, IV 0 for, 0 mot i salen
om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) I I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett skal § 2 nr. 5 og nytt nr. 6 lyde: 5. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner med tilleggsprotokoll 6. oktober 1999, 6. De for...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto om hvorvidt inkorporering i menneskerettsloven ville føre til en uønsket rettsliggjøring der domstolene får for stor makt på bekostning av folkevalgte organer.
- ArbeiderpartietStøtter inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.
Partiet mener inkorporering er et viktig skritt for å anerkjenne og sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og at det danner et «menneskerettslig gulv» i norsk rett. De understreker at dette ikke vil innebære innskrenking av eksisterende rettigheter eller føre til uønsket rettsliggjøring.
- SenterpartietStøtter inkorporering, men krever fullfinansiering av staten ved økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener inkorporering er et viktig skritt for å sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. De har imidlertid fremmet forslag om at staten skal fullfinansiere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene som følge av fremtidige lovendringer eller tiltak knyttet til konvensjonen.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.
Partiet inngår i flertallet som mener inkorporering har en viktig politisk og symbolsk betydning, og at det kan bidra til større oppmerksomhet rundt konvensjonen og en mer konsekvent praktisering. De deler ikke bekymringene om rettsliggjøring.
- Kristelig FolkepartiStøtter inkorporering, men krever fullfinansiering av staten ved økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet inngår i flertallet som støtter inkorporering for å gi et klart signal om at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres. Sammen med Senterpartiet har de fremmet forslag om at staten skal fullfinansiere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.
- HøyreAvviser inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.
Partiet mener inkorporering kan føre til utilsiktede konsekvenser, svekke det kommunale selvstyret og flytte makt fra folkevalgte til domstolene. De viser til at Norge allerede er forpliktet gjennom ratifisering i 2013, og at inkorporering kan gjøre konvensjonen til en «brekkstang» på andre felt enn justis.
- FremskrittspartietAvviser inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.
Partiet mener rettighetene allerede er ivaretatt i norsk rett og at forslaget ikke løser utfordringene funksjonshemmede opplever. De frykter at inkorporering vil gi CRPD-komiteen for stort spillerom til å styre rettsutviklingen, svekke det politiske handlingsrommet og føre til utilsiktede konsekvenser for kommunenes økonomi.
Hva betyr det?
Konvensjonens rettigheter får en sterkere rettslig forankring i Norge. Dette kan gi økt oppmerksomhet i forvaltningen, men innebærer ikke automatisk nye konkrete ytelser eller tjenester.
Hva skjer videre
Hvordan konvensjonen vil bli tolket og anvendt i forvaltningen og domstolene fremover, spesielt knyttet til kommunale tjenester.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Krav om fullfinansiering fra staten ved fremtidige økonomiske konsekvenser for kommunene som følge av CRPD.
Begrunnelse: Sikre kommunene mot uforutsette utgifter.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Voteringsresultat 26513
- Forslag nr. 1 på vegne av Sp og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen trekke tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med Norges ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 2 mot), Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 2 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang.
Begrunnelse: Styrke individets rettigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsresultat 26512
- Forslag nr. 3 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen etablere en sannhets- og forsoningskommisjon for funksjonshemmedes rettigheter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 2 mot), Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 2 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen evaluere de administrative og økonomiske følgene i kommunene ved inkorporeringen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 25 mot), Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 25 mot), Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 29. aug. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 2. des. 2025 Innstilling
- 9. des. 2025 1. behandling
- 16. des. 2025 2. behandling
- 1. jan. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104477
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104477
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104477
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak