Enstemmig vedtatt i Stortinget 29. januar 2026.
Elever mangler læremidler: Riksrevisjonen gir skolen stryk
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av læremidler i skolen, som konkluderer med at situasjonen er ikke tilfredsstillende. Elever og lærere mangler nødvendige læremidler, finansieringen er for uforutsigbar, og elever med særskilte behov får ikke god nok tilgang på tilpasset materiell. Stortinget vedtok å legge saken ved protokollen.
Riksrevisjonen har undersøkt tilgangen på læremidler i norske skoler for perioden 2018-2024. Læremidler er alle trykte og digitale verktøy som brukes jevnlig i undervisningen. Undersøkelsen konkluderer med at situasjonen er ikke tilfredsstillende. Hovedfunnene er at elever og lærere mangler nødvendige læremidler, og at manglene er størst i grunnskolen. Videre peker rapporten på at finansieringen fra staten har vært lite forutsigbar, og at skoleeiere (kommuner og fylkeskommuner) i ulik grad har sørget for nødvendig utstyr. Et alvorlig funn er at elever med særskilte behov for tilrettelegging ikke får god nok tilgang på tilpassede læremidler, noe som kan føre til at de blir marginalisert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet saken og sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Stortinget har vedtatt å legge saken ved protokollen, som er en formell måte å avslutte behandlingen av en kontrollsak på.
Hva er dette?
Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak. En undersøkelse som dette er en forvaltningsrevisjon som belyser om forvaltningen (i dette tilfellet Kunnskapsdepartementet og skoleeiere) følger opp sine plikter etter opplæringslova.
Hvorfor kom forslaget?
Undersøkelsen ble igangsatt fordi det var tegn til at elever ikke fikk nødvendige læremidler etter opplæringslova, og at skoleeiere ikke hadde fornyet læremidlene tilstrekkelig ved innføring av nye læreplaner.
Hovedkonflikt
Konflikten ligger i gapet mellom lovens krav om likeverdige læringsmuligheter og den faktiske situasjonen der elever mangler læremidler, samt uenighet om statlig finansiering er tilstrekkelig forutsigbar.
Slik har saken utviklet seg
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget. Komiteen har stilt seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger, men har ikke fremmet nye lovendringer eller budsjettvedtak i denne omgang.
- 20. august 2025 · Rapport lagt frem Riksrevisjonen la frem Dokument 3:17 (2024-2025).
- 13. januar 2026 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling (Innst. 83 S).
- 29. januar 2026 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge saken ved protokollen.
Det er en avveining mellom lokalt selvstyre for skoleeiere og statlig styring av læremiddelkvalitet og tilgang.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen vurderer situasjonen for læremidler i skolen som ikke tilfredsstillende.
- Elever og lærere mangler læremidler, med størst mangler i grunnskolen.
- Elever med særskilte behov får ikke god nok tilgang på tilpassede læremidler.
- Stortinget har enstemmig sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner.
Mulige konsekvenser
- Økt politisk oppmerksomhet rundt statlig finansiering av læremidler.
- Mulige fremtidige tiltak fra Kunnskapsdepartementet for å sikre bedre tilgang på læremidler i yrkesfag og for elever med særskilte behov.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Komiteens tilråding om å legge saken ved protokollen ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Instillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hva mente partiene?
Det var ingen konflikt i saken. Alle partier på Stortinget sluttet seg til komiteens innstilling og Riksrevisjonens konklusjoner.
- RødtSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger, med særlig vekt på fellesskolens utjevnende rolle.
Partiet understreker at mangel på læremidler rammer de barna som allerede har det vanskelig hardest, og at dette svekker fellesskolens utjevnende samfunnsoppdrag. De mener det er særlig alvorlig at barn med behov for tilrettelagte læremidler får minst, noe som fører til marginalisering.
- Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger.
Partiet stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner om mangler på læremidler og anbefalingene om tiltak for å bedre situasjonen.
- ArbeiderpartietSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger.
Partiet støtter Riksrevisjonens vurdering om at situasjonen med manglende læremidler er ikke tilfredsstillende, og understreker regjeringens ansvar for å legge til rette for at skoleeiere kan oppfylle kravene i opplæringslova.
- Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og HøyreSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger.
Partiet støtter Riksrevisjonens konklusjoner om at situasjonen er ikke tilfredsstillende og stiller seg bak anbefalingene om oppfølging av læremiddelsituasjonen.
- FremskrittspartietSlutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger.
Partiet stiller seg bak Riksrevisjonens konklusjoner om mangler på læremidler og anbefalingene om tiltak for å bedre situasjonen, inkludert statens ansvar for å legge til rette for skoleeierne.
Hva betyr det?
Stortinget har anerkjent at dagens situasjon med manglende læremidler er uakseptabel, noe som legger politisk press på Kunnskapsdepartementet for å forbedre tilgangen i fremtiden.
Hva skjer videre
Hvordan Kunnskapsdepartementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om å vurdere ytterligere statlige tiltak for å sikre tilgang på læremidler.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Å legge Riksrevisjonens undersøkelse ved protokollen.
Begrunnelse: Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og understreker regjeringens ansvar for å legge til rette for at skoleeiere kan møte kravene i opplæringslova.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Innst. 83 S (2025-2026)
- Instillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 13. jan. 2026 Innstilling
- 29. jan. 2026 Debatt
- 29. jan. 2026 Votering
- 29. jan. 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104382
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104382