Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. januar 2026.
Nye regler for leie-til-eie og deleie vedtatt
Stortinget har vedtatt lovendringer i burettslagslova og eierseksjonsloven for å legge til rette for boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie. Formålet er å gjøre det enklere for flere å komme inn på boligmarkedet, men opposisjonen fremmet flere forslag om strengere forbrukervern som ikke fikk flertall.
Stortinget har vedtatt endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven for å gi et tydeligere rettslig rammeverk for boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie. Disse modellene innebærer at en juridisk person, for eksempel en utbygger eller kommune, eier en del av boligen mens beboeren leier den, med en opsjon på å kjøpe seg opp til fullt eierskap over tid. Lovendringene åpner for at juridiske personer kan eie inntil 50 prosent av boligene i et borettslag, og gir departementet fullmakt til å fastsette nærmere vilkår for slike avtaler. Flere partier, inkludert Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, fremmet forslag om strengere krav til skriftlige avtaler, bedre forbrukervern og evalueringer, men disse forslagene fikk ikke flertall. Lovforslaget fra regjeringen ble enstemmig vedtatt.
Hva er dette?
Boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie er ordninger der en beboer gradvis kjøper seg opp i en bolig. I en leie-til-eie-avtale leier man boligen med en rett til å kjøpe den senere, mens man i en deleie-avtale eier en andel av boligen fra start og kjøper seg opp over tid. Lovendringene regulerer hvordan borettslag og eierseksjonssameier kan organisere dette.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å fjerne rettslig usikkerhet og legge til rette for at utbyggere og kommuner i større grad kan tilby disse modellene for å hjelpe folk inn på boligmarkedet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve lovendringen, som var enstemmig, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere krav til forbrukervern, skriftlighet og evalueringer. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet mente loven var for svak på forbrukerrettigheter.
Slik har saken utviklet seg
Lovverket er endret for å gi en klarere definisjon og ramme for boligkjøpsmodeller, noe som tidligere var preget av rettslig usikkerhet.
- 20. juni 2025 · Lovforslag fremmet
- 25. november 2025 · Komitéinnstilling
- 2. desember 2025 · Stortingsbehandling
Balansen mellom å gjøre det enkelt for utbyggere å tilby boligkjøpsmodeller og å sikre et sterkt nok forbrukervern for leietakere.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt lovendringer for å legge til rette for boligkjøpsmodeller som leie-til-eie og deleie.
- Lovendringene åpner for at juridiske personer kan eie inntil 50 prosent av boligene i et borettslag.
- Opposisjonen (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet) fremmet flere forslag om strengere forbrukervern som ikke fikk flertall.
- Loven trer i kraft 1. januar 2026.
Mulige konsekvenser
- Det kan bli enklere for utbyggere å tilby boligkjøpsmodeller, noe som kan øke tilgangen til boligmarkedet for førstegangskjøpere.
- Mangelen på strengere lovfestet forbrukervern kan føre til usikkerhet for leietakere i slike modeller, avhengig av hvordan forskriftene utformes.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve lovendringen, som var enstemmig, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere krav til forbrukervern, skriftlighet og evalueringer.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrøneStøttet lovforslaget, men ønsket strengere regulering
Støttet lovforslaget, men fremmet og stemte for forslag om strengere forbrukervern og reguleringer.
- ArbeiderpartietStøttet lovforslaget
Stemte for lovforslaget, men stemte mot tilleggsforslagene om strengere reguleringer.
- SenterpartietStøttet lovforslaget, men ønsket strengere regulering
Støttet lovforslaget, men stemte for enkelte tilleggsforslag om forbrukervern.
- HøyreStøttet lovforslaget
Støttet lovforslaget, men stemte mot tilleggsforslagene. Mener det viktigste er å bygge mer og raskere.
- FremskrittspartietStøttet lovforslaget
Støttet lovforslaget, men stemte mot tilleggsforslagene. Mener regjeringen mangler handlekraft i boligpolitikken.
Hva betyr det?
For boligkjøpere betyr dette at boligkjøpsmodeller blir et mer etablert alternativ. For utbyggere gir det forutsigbare rammer for å tilby slike modeller.
Hva skjer videre
Hvordan departementet utformer forskriftene som skal stille nærmere vilkår til avtalene, og om dette vil ivareta forbrukervernet slik opposisjonen etterlyste.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at husleieloven, burettslagslova og eierseksjonsloven ses i sammenheng, slik at regelverket gir et helhetlig og balansert vern av forbruker, leier og kjøper i boligkjøpsmodeller.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lov om at avtale om leie til eie og deleie skal foreligge skriftlig, og at avtalen som minimum skal angi: kjøpesum og grunnlag for fastsetting leiebeløp og prinsipp for regulering kjøpsrettens varighet regler for håndtering av feil og mangler henvisning til hvilke lover som gjelder for forholdet, herunder husleieloven, bustadoppføringslova, avhendingslova og foreldelsesloven.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Vurdere å redusere andelen juridiske personer kan eie i borettslag.
Begrunnelse: Hindre maktkonsentrasjon og sikre brukerdemokratiet.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Votering 26457
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide regler som hindrer spekulasjon og videresalg av boliger i leie-til-eie- og deleieordninger før boligen er kjøpt fullt ut av beboeren.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering innen tre år etter ikrafttredelsen av lov om endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller), med vurdering av forbrukervern, sosial effekt og markedspåvirkning av boligkjøpsmodellene.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i markedet for boligkjøpsmodeller og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til innskjerping av regelverket dersom ordningene brukes til spekulasjon eller bidrar til økte boligpriser.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fastsette en nasjonal standardkontrakt for leie-til-eie og deleie, med det formål å sikre forutsigbare rettigheter for forbrukerne og likebehandling i markedet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 4 - 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring som slår fast at foreldelsesfristen for krav som springer ut av kjøpsretten i leie-til-eie-avtaler, ikke løper så lenge avtalen består.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 og 9 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som presiserer at dersom ferdigstillelse av boligprosjektet blir forsinket, skal kjøpsrettsperioden forlenges tilsvarende forsinkelsen og minst fem år fra ferdigstillelse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 og 9 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Foreslått av: Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode foreta en evaluering av endringene i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelgging for boligkjøpsmodeller) for å undersøke om endringene har virket etter hensikten.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 på vegne av R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. juni 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 25. nov. 2025 Innstilling
- 2. des. 2025 1. behandling
- 11. des. 2025 2. behandling
- 1. jan. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104006
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104006
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104006
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak