Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. juli 2026.
Nye regler for deling av pasientopplysninger vedtatt
Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å modernisere reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling. Målet er å gjøre helseopplysninger mer tilgjengelige for pasientbehandling og digitalisering, samtidig som pasientens personvern og kontroll over egne opplysninger ivaretas.
Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å tilpasse regelverket til en digital hverdag. Hovedformålet er å sikre at helsepersonell har tilgang til nødvendig informasjon for å gi forsvarlig helsehjelp, samtidig som pasientens personvern og tillit til helsevesenet ivaretas. Lovendringene innebærer blant annet en samling av taushetspliktsreglene, tydeligere krav til logging av oppslag i pasientjournaler, og en presisering av pasientens rett til å reservere seg mot at opplysninger deles. Det innføres også nye regler for medisinsk nødmeldetjeneste for å sikre at taushetsplikten ikke hindrer livreddende hjelp. En sentral del av debatten handlet om forslag til nye formuleringer om bruk av opplysninger til private formål, der flere partier uttrykte bekymring for at dette kunne skape mistillit til helsepersonell. Stortinget vedtok loven enstemmig, etter at komiteen hadde behandlet innspill fra høringsinstanser og departementet.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som regulerer hvordan helsepersonell skal håndtere taushetsbelagte pasientopplysninger. Lovene som endres, primært helsepersonelloven og pasientjournalloven, setter rammene for når helsepersonell kan dele informasjon med hverandre, når pasienter kan reservere seg, og hvordan virksomheter skal loggføre hvem som har sett i pasientjournaler.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi dagens regler for taushetsplikt og informasjonsdeling er fragmenterte og vanskelige å praktisere i en digital hverdag. Departementet ønsket å skape et mer oversiktlig regelverk som utnytter mulighetene for informasjonsdeling for å gi bedre pasientbehandling, samtidig som personvernet ivaretas.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg om hvorvidt enkelte nye formuleringer, spesielt knyttet til forbud mot bruk av opplysninger til private formål, kunne føre til mistenkeliggjøring av helsepersonell og hindre dem i å utføre sitt samfunnsoppdrag. Det var også uenighet om fjerning av et unntak for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt enstemmig av Stortinget. Gjennom komitébehandlingen ble det foretatt presiseringer og drøftinger av departementets forslag, spesielt knyttet til tolkningen av begrepet private formål og anonymisering.
- 20. juni 2025 · Lovforslag
- 20. november 2025 · Høring
- 16. desember 2025 · Innstilling
- 6. januar 2026 · Vedtak
Balansen mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for pasientsikkerhet og behovet for å beskytte pasientens personvern og integritet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt modernisering av taushetspliktsreglene i helsevesenet.
- Målet er bedre informasjonsdeling for pasientsikkerhet og digitalisering.
- Pasientens rett til å reservere seg mot deling av opplysninger tydeliggjøres.
- Det innføres strengere krav til logging av tilgang til pasientjournaler.
Mulige konsekvenser
- Helsepersonell får et mer oversiktlig regelverk å forholde seg til.
- Pasienter får bedre kontroll over egne helseopplysninger.
- Økt digitalisering i helsevesenet kan forenkles gjennom tydeligere rammer for informasjonsdeling.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Alle partier støttet hovedgrepene, men det var nyanser i merknadene knyttet til formuleringer om bruk av opplysninger til private formål og unntak for deling av anonymiserte opplysninger.
- RødtStøtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.
Partiet støtter hovedgrepene for pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» da de mener den kan virke mistenkeliggjørende. De er også kritiske til å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget i sin helhet.
Partiet mener endringene gir helsepersonell gode rammer for forsvarlig helsehjelp og faglig samarbeid, samtidig som pasientenes personvern ivaretas. De legger til grunn at endringene er lovtekniske presiseringer som ikke innfører nye materielle begrensninger.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget i sin helhet.
Partiet mener endringene forenkler og tydeliggjør regelverket for taushetsplikt og bruk av pasientopplysninger, samtidig som pasientenes personvern ivaretas. De understreker at forslaget om å forby bruk av opplysninger til «private formål» er en presisering av gjeldende rett, ikke en innstramming.
- SenterpartietStøtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.
Partiet støtter hovedformålet med loven, men er kritiske til forslaget om «private formål» da de mener det kan hindre leger i å utføre sitt samfunnsoppdrag. De er også kritiske til å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.
- Kristelig FolkepartiStøtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.
Partiet støtter hovedgrepene for pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» og fjerningen av unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn, da de frykter dette vil skape gråsoner og usikkerhet.
- HøyreStøtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.
Partiet støtter moderniseringen for bedre pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» og fjerningen av unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn. De mener sistnevnte kan skape usikkerhet og hindre kvalitetsforbedring.
- FremskrittspartietStøtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.
Partiet støtter digitalisering og bedre pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål», som de mener kan mistenkeliggjøre helsepersonell. De er også uenige i å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn, da de frykter dette vil hindre faglig sparring.
Hva betyr det?
Pasienter får tydeligere regler for informasjonsdeling og reservasjonsrett. Helsepersonell får et mer moderne regelverk, men også strengere krav til logging av oppslag i pasientjournaler.
Hva skjer videre
Hvordan de nye reglene om logging og reservasjon praktiseres i helseforetakene og kommunene.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Helse- og omsorgskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Vedta endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven som foreslått i proposisjonen.
Begrunnelse: Modernisering av regelverket for å sikre bedre pasientsikkerhet og digitalisering.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Stortingsreferat 06.01.2026
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. juni 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 16. des. 2025 Innstilling
- 6. jan. 2026 1. behandling
- 13. jan. 2026 2. behandling
- 1. juli 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104002
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104002
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104002
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak