Vedtatt - 87 for, 10 mot i Stortinget 13. januar 2026.
Nye kapitalkrav for verdipapirforetak vedtatt
Stortinget har vedtatt å innlemme et nytt EU-regelverk for verdipapirforetak i EØS-avtalen. Regelverket setter nye krav til kapital og likviditet for selskaper som driver med investering og handel, og tilpasser reguleringen bedre til foretakenes størrelse og risiko. Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemte imot på grunn av motstand mot myndighetsoverføring til EU.
Saken gjelder innlemmelse av et EU-regelverk (direktiv 2019/2034 og forordning 2019/2033) i EØS-avtalen. Dette regelverket setter nye krav til hvor mye kapital og likvide midler verdipapirforetak - altså selskaper som driver med investeringer, analyse og handel med finansielle instrumenter - må ha for å sikre trygg drift. Tidligere har disse foretakene i stor grad vært underlagt de samme strenge kravene som banker, men det nye regelverket deler foretakene inn i tre kategorier basert på størrelse. Dette skal gi en mer treffsikker regulering som er bedre tilpasset risikoen i bransjen. Stortinget har nå samtykket til at dette regelverket blir en del av norsk rett.
Hva er dette?
Dette er en sak om innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen. Når EU vedtar nye regler for finanssektoren, må Stortinget ta stilling til om disse skal gjelde i Norge. I dette tilfellet dreier det seg om verdipapirforetak, som er selskaper som tilbyr investeringstjenester.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen fremmet forslaget for å modernisere regelverket for verdipapirforetak. Målet er å gå bort fra at disse foretakene reguleres etter samme strenge krav som banker, og heller innføre et system som tar hensyn til foretakenes faktiske størrelse og risiko.
Hovedkonflikt
Konflikten står om myndighetsoverføring til EU. Mens flertallet støtter innlemmelsen for å harmonisere regelverket, mener Rødt og Sosialistisk Venstreparti at overføringen av myndighet til europeiske tilsynsmyndigheter er problematisk.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å godkjenne EØS-komiteens beslutning, noe som betyr at det nye EU-regelverket nå skal innlemmes i norsk rett.
- 20. juni 2025 · Forslag fremmet
- 11. desember 2025 · Komitéinnstilling
- 13. januar 2026 · Vedtak
Man velger å akseptere myndighetsoverføring til EU for å oppnå et harmonisert og mer treffsikkert regelverk for finanssektoren.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innlemme EU-direktiv 2019/2034 og forordning 2019/2033 i EØS-avtalen.
- Regelverket innfører nye kapitalkrav for verdipapirforetak basert på størrelse og risiko.
- Flertallet mener dette gir en mer treffsikkert regulering enn dagens system.
- Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemte imot på grunn av motstand mot myndighetsoverføring til EU.
Mulige konsekvenser
- Verdipapirforetak får nye rammebetingelser for kapital og likviditet.
- Norsk rett harmoniseres med EUs regelverk for verdipapirforetak.
Hva skjedde
Vedtatt - 87 for, 10 mot.
Forslaget om å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning ble vedtatt.
87 stemte for innstillingen og 10 mot. 72 var ikke til stede.
Voteringen
72 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpMDGKrFVHFrP
- Mot innstillingen
- RSV
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 0 mot · 2 fraværende
- H 12 for · 0 mot · 12 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten står om myndighetsoverføring til EU. Mens flertallet støtter innlemmelsen for å harmonisere regelverket.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiMot innlemmelse i EØS-avtalen
Partiet samtykker ikke til innlemmelsen av direktivet og forordningen, da de mener dette innebærer en uønsket myndighetsoverføring til den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). De mener hensynet til finansiell stabilitet bør veie tyngre enn EUs ønske om harmonisering og forenkling av regelverk for å styrke konkurransekraft.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og FremskrittspartietFor innlemmelse i EØS-avtalen
Partiet støtter innlemmelsen av direktivet og forordningen i EØS-avtalen, i tråd med komiteens flertall og proposisjonen fra regjeringen.
Hva betyr det?
Verdipapirforetak får et nytt regelverk tilpasset deres virksomhet, der de kategoriseres etter størrelse for en mer proporsjonal regulering enn dagens system.
Hva skjer videre
Implementeringen av de nye kapitalkravene i norsk verdipapirhandellov.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Finanskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033.
Begrunnelse: Harmonisering av regelverk i finanssektoren.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Motstand: Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsresultat 26677
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. juni 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 11. des. 2025 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 13. jan. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 103996
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 103996
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 103996