Enstemmig vedtatt i Stortinget 2. desember 2025.
Datatilsynets klagebehandling forblir uendret
Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne foreslo å utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak i prinsipielle saker, men forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda. Datatilsynet er det offentlige organet som skal kontrollere at personvernreglene følges, mens Personvernnemnda er klageinstansen for vedtak fattet av Datatilsynet. I behandlingen av saken fremmet Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne et forslag om at regjeringen skulle utrede om Datatilsynet bør få adgang til å reise søksmål mot Personvernnemndas vedtak i prinsipielle spørsmål. Forslagsstillerne argumenterte med at Datatilsynet i dag ikke har mulighet til å få prøvd prinsipielle saker for domstolene, noe de mente kunne være uheldig. Flertallet i Stortinget stemte imidlertid ned dette forslaget, og vedtok at årsrapportene skulle legges ved protokollen, som er en formell måte å avslutte behandlingen av en melding på uten å gjøre endringer.
Hva er dette?
Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan som fører tilsyn med at personvernlovgivningen etterleves. Personvernnemnda er et uavhengig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Datatilsynet. Årsrapportene gir en oversikt over tilsynenes virksomhet, saksmengde og utfordringer i løpet av året.
Hvorfor kom forslaget?
Årsrapportene legges frem årlig for at Stortinget skal kunne vurdere tilsynenes arbeid og ressursbehov. Forslaget om søksmålsadgang ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at manglende mulighet til å prøve nemndas vedtak for domstolene kan svekke rettssikkerheten i prinsipielle personvernsaker.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt Datatilsynet bør få en rettslig adgang til å overprøve vedtak fattet av deres egen klageinstans, Personvernnemnda. Flertallet ønsket ikke å endre dagens ordning.
Slik har saken utviklet seg
Ingen endringer ble vedtatt. Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen, som innebærer at saken er ferdigbehandlet uten instruksjoner eller lovendringer.
- 20. juni 2025 · Melding fremmet Regjeringen la frem Meld. St. 34 (2024-2025) om årsrapportene.
- 18. november 2025 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 30 S).
- 2. desember 2025 · Votering Stortinget stemte ned mindretallsforslaget og vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Å gi Datatilsynet søksmålsadgang kunne styrket muligheten for rettslig avklaring av prinsipielle spørsmål, men ville samtidig utfordret rollen til Personvernnemnda som endelig klageinstans.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda.
- Et mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre) foreslo å utrede søksmålsadgang for Datatilsynet.
- Forslaget om utredning ble nedstemt av flertallet.
- Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for klagebehandling i personvernsaker videreføres uten endringer.
- Datatilsynet får ikke adgang til å bringe Personvernnemndas vedtak inn for domstolene.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Hovedforslaget om å legge rapportene ved protokollen ble vedtatt. Mindretallsforslaget om å utrede søksmålsadgang for Datatilsynet ble ikke vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. 17 for, 83 mot i salen
Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
Stemmer i salen: 17 for, 83 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 29 for · 140 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt Datatilsynet bør få en rettslig adgang til å overprøve vedtak fattet av deres egen klageinstans, Personvernnemnda. Flertallet ønsket ikke å endre dagens ordning.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De GrønneØnsker at regjeringen utreder om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
Partiene uttrykker bekymring for at Datatilsynet bruker store ressurser på få, store saker, mens små saker (som utgjør hovedtyngden) kan få svekket behandling. De peker på en nedgang i antall sanksjoner og vedtak, og foreslår søksmålsadgang for å sikre at prinsipielle spørsmål kan prøves for domstolene, tilsvarende ordningen Konkurransetilsynet har.
- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, SenterpartietStøtter departementets vurdering av ressurssituasjonen og legger årsrapportene til protokoll uten ytterligere merknader.
Disse partiene utgjør flertallet i komiteen. De merker seg at saksmengden øker og blir mer kompleks, og støtter at departementet vil rette særskilt oppmerksomhet mot ressurssituasjonen i tilsynet fremover. De forutsetter god dialog mellom departementet og tilsynet om ressursutnyttelse.
Hva betyr det?
Dagens system for klagebehandling i personvernsaker forblir uendret. Datatilsynets vedtak kan fortsatt påklages til Personvernnemnda, og nemndas vedtak er endelige i forvaltningen.
Hva skjer videre
Ingen videre oppfølging er vedtatt i denne saken.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
Begrunnelse: Ønske om å sikre at prinsipielle personvernspørsmål kan prøves for domstolene.
Forskjell fra hovedforslaget: Mindretallsforslag som utfordrer dagens system.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsresultat 26453
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 20. juni 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 18. nov. 2025 Innstilling
- 2. des. 2025 Debatt
- 2. des. 2025 Votering
- 2. des. 2025 Avgjort
- Fremmet Stortinget sak 103994
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 103994
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 103994