Enstemmig vedtatt i Stortinget 11. desember 2025.
Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden
Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Norges fredsdiplomati. Meldingen ble vedlagt protokollen, som betyr at den er tatt til orientering uten at Stortinget vedtok nye, bindende tiltak. Flere opposisjonspartier fremmet forslag om blant annet atomvåpenforbud, økte fredsinvesteringer og en helhetlig langtidsplan for fred, men disse ble nedstemt.
Stortingsmeldingen om Norges innsats for fred og konfliktløsning er en redegjørelse fra regjeringen om hvordan Norge jobber for å dempe kriger og konflikter internasjonalt. Meldingen beskriver norsk fredsdiplomati som en viktig del av utenrikspolitikken, der Norge bruker sin erfaring og troverdighet til å legge til rette for samtaler mellom konfliktparter. Regjeringen understreker at dette arbeidet er i norsk sikkerhetspolitisk interesse, men at det krever diskresjon og langsiktighet. Under behandlingen i Stortinget ble det fremmet flere forslag. Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsket blant annet en mer helhetlig langtidsplan for fred og økte investeringer i konfliktforebygging. Andre forslag inkluderte krav om at Norge skal signere atomvåpenforbudet og arbeide for at NATO går bort fra førstebruk av atomvåpen. Stortinget valgte å vedlegge meldingen protokollen, som innebærer at regjeringens fremleggelse ble tatt til orientering uten at Stortinget påla regjeringen nye, konkrete oppgaver eller endringer i politikken.
Hva er dette?
En stortingsmelding er en rapport fra regjeringen til Stortinget om et bestemt politikkområde. Den fungerer som et grunnlag for debatt og politisk retning, men inneholder i seg selv ikke lovendringer eller budsjettvedtak.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å systematisere og forklare Norges rolle som fredsnasjon i en tid preget av økt geopolitisk spenning, svekkede multilaterale institusjoner og mer komplekse konflikter.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom regjeringens ønske om å videreføre etablert praksis innenfor gjeldende rammer, og opposisjonspartier som etterlyser en mer ambisiøs nyorientering, økte bevilgninger og tydeligere politiske prioriteringer.
Slik har saken utviklet seg
Ingen endringer i politikk eller budsjett ble vedtatt. Stortinget behandlet meldingen og avviste alle tilleggsforslag.
- 10. juni 2025 · Melding lagt frem
- 11. desember 2025 · Votering
Regjeringen prioriterer diskresjon og fleksibilitet i fredsarbeidet, mens opposisjonen etterlyser mer åpenhet, målbare indikatorer og en mer forpliktende langtidsplan.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Norges fredsdiplomati.
- Meldingen ble vedlagt protokollen uten endringer.
- Opposisjonen fremmet flere forslag om styrket fredsinnsats, men disse ble nedstemt.
- Det er bred enighet om at fredsdiplomati er viktig, men uenighet om ambisjonsnivå og prioriteringer.
Mulige konsekvenser
- Ingen endringer i gjeldende praksis eller budsjettrammer for norsk fredsdiplomati.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Stortingsmeldingen ble vedlagt protokollen, som betyr at den ble tatt til orientering uten nye, bindende tiltak. Alle forslag fra opposisjonen ble nedstemt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V. 17 for, 86 mot i salen
Stortinget ber regjeringen styrke systematikken for læring fra tidligere freds- og dialogprosesser, inkludert prosesser som ikke har gitt ønsket resultat, og dele relevante erfaringer med Stortinget på egnet måte.
Stemmer i salen: 17 for, 86 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 29 for · 140 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom regjeringens ønske om å videreføre etablert praksis innenfor gjeldende rammer, og opposisjonspartier som etterlyser en mer ambisiøs nyorientering.
- Sosialistisk Venstreparti og RødtØnsker meldingen velkommen, men etterlyser mer ambisiøs politikk og økte investeringer i fred.
Partiene mener Norge må være mer ambisiøse i forsvaret av folkeretten og at terskelen for krig og krigsforbrytelser må heves. De påpeker at investeringer i fred har blitt redusert i Norge og mener det må investeres langt mer. De etterlyser også tiltak mot straffefrihet og mener vetoretten i FNs sikkerhetsråd bør avvikles på sikt.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De GrønneEtterlyser mer konkrete tiltak, budsjettrammer og bedre koordinering.
Partiene mener meldingen mangler definerte budsjetter og tiltak for å styrke kapasitet og kompetanse. De etterlyser en mer helhetlig tilnærming til fredsarbeid, fra forebygging til gjenoppbygging, og ber om regelmessig rapportering på måloppnåelse og ressursbruk for å sikre langsiktighet.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt og VenstreKrever tydeligere konkretisering av arbeidet for internasjonal humanitærrett (IHL) og beskyttelse av barn.
Partiene mener meldingen er for uklar når det gjelder hvordan Norge skal være en tydelig stemme for IHL. De viser til den økende andelen barn i konfliktområder og ber regjeringen utarbeide målbare indikatorer for arbeidet med å styrke etterlevelsen av IHL og beskyttelse av barn.
- Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og RødtMener Norges fredsarbeid drar nytte av å stå utenfor EU.
Partiene viser til at det å stå utenfor EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk har gitt Norge større handlingsrom til å fungere som fredsmegler i konflikter der EU-medlemskap kunne vært en begrensning, for eksempel i Palestina, Venezuela og tidligere konflikter. De mener dette handlingsrommet er en forutsetning for Norges fredsdiplomati.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og VenstreKritisk til manglende nyorientering i meldingen.
Partiene mener meldingen gir en god analyse av en mer uforutsigbar verden, men at den ikke foreslår noen reell nyorientering av norsk innsats. De mener tiltakene som presenteres i hovedsak er en videreføring av etablert praksis uten klare prioriteringer, noe de ser som et avvik mellom virkelighetsbeskrivelsen og de politiske forslagene.
- Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og VenstreStøtter meldingen og vektlegger diskresjon og langsiktighet i fredsdiplomatiet.
Disse partiene mener det er positivt med en stortingsmelding om fredsdiplomati. De understreker at suksess i fredsarbeid ofte krever diskresjon, noe som begrenser offentlig debatt. De ser på norsk freds- og konfliktdiplomati som en sikkerhetspolitisk kapital, særlig der Norge kan spille roller allierte ikke kan. De fremhever også at langsiktighet gjennom regjeringsskifter gir forutsigbarhet.
- Høyre, Senterpartiet og Kristelig FolkepartiPrioriterer støtte til Ukraina og en rettferdig fred på Ukrainas premisser.
Disse partiene mener at i dagens geopolitiske situasjon er det en klar sikkerhetspolitisk prioritet å finne en løsning på krigen i Ukraina som er på Ukrainas premisser, gir varig fred og hindrer fremtidig russisk aggresjon. De understreker at dette krever betydelige ressurser, men at det er i norsk sikkerhetspolitisk interesse å også opprettholde engasjement i fredsarbeid andre steder.
- FremskrittspartietØnsker mer fokus på norske interesser og er kritisk til enkelte involveringer.
Partiet mener Norges internasjonale diplomatiske innsats i større grad må fokusere på forhold som er geografisk nærme eller av stor betydning for norske interesser. De uttrykker skepsis til tidligere involveringer, som å invitere og bruke skattepenger på å fly inn medlemmer av Taliban til Norge.
Hva betyr det?
Norsk fredspolitikk fortsetter som før. Det er ikke satt av nye midler eller vedtatt nye retningslinjer som endrer hvordan Norge opptrer som tilrettelegger i internasjonale konflikter.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp de generelle ambisjonene i meldingen i kommende års statsbudsjetter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke systematikken for læring fra tidligere freds- og dialogprosesser, inkludert prosesser som ikke har gitt ønsket resultat, og dele relevante erfaringer med Stortinget på egnet måte.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en tverrdepartemental og flerårig langtidsplan for fred, med tydelige mål, forutsigbare ressurser og klar ansvarsdeling. En slik plan bør omfatte styrket norsk fredsdiplomati, et utviklingssamarbeid som adresserer konfliktdrivere, støtte til en regelbasert multilateral verdensorden, ansvarlig våpeneksportpolitikk og bedre integrering mellom fredsarbeid og sikkerhetspolitikk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2, 3, 5 og 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke den forebyggende delen av Norges freds- og meklingsarbeid, og legge fram for Stortinget en oppdatert praksis for tidlig varsling i konfliktutsatte områder.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2, 3, 5 og 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre hvordan diplomati, humanitær innsats og utviklingssamarbeid skal samordnes i norske konflikt- og meklingsprosesser, og sørge for at dette integreres i Utenriksdepartementets operative retningslinjer.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at kvinneinkludering og lokal forankring inngår som tidlige og integrerte elementer i norske freds- og dialogprosesser, og utarbeide en plan for hvordan lokale aktører, sivilsamfunn og nasjonale meklingsmiljøer systematisk skal involveres i analyse, prosessdesign og gjennomføring.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2, 3, 5 og 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen operasjonalisere tiltakene i kapittel 9 ved å tydeliggjøre hva Norge skal gjøre mer av, mindre av og annerledes i freds- og dialoginnsatsen, og legge dette fram for Stortinget på egnet måte.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2, 3, 5 og 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene slik at Den internasjonale straffedomstolen får jurisdiksjon til å straffeforfølgje aggresjonsforbrytelser.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 9 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen arbeide for internasjonal regulering av autonome våpen og jobbe for et internasjonalt forbud mot bruk av upresise eksplosive våpen i byer og tettbygde strøk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 9 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen om å ta internasjonalt lederansvar for å sikre at forbudene mot klasevåpen og landminer blir overholdt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 - 9 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen signerer atomvåpenforbudet og legge det fram for Stortinget for ratifisering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 og 11 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen arbeide for at Nato går bort fra førstebruk av atomvåpen, og at Norge og Norden blir ei atomvåpenfri sone.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 og 11 på vegne av SV og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Utarbeide tydelige kriterier for når Norge skal påta seg rollen som tilrettelegger i fredsprosesser.
Begrunnelse: Ønske om mer forutsigbarhet og politisk forankring.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Votering 26538
- Forslag nr. 12 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 10. juni 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 2. des. 2025 Innstilling
- 11. des. 2025 Debatt
- 11. des. 2025 Votering
- 11. des. 2025 Avgjort
- Fremmet Stortinget sak 103869
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 103869
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 103869