Hopp til innhold

Enstemmig vedtatt i Stortinget 28. april 2026.

Stortinget har vurdert beredskapen i krise og krig

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig

Registrert som Dokumentserie

Kort fortalt

Stortinget har behandlet Riksrevisjonens kritiske undersøkelse av totalforsvaret. Rapporten konkluderte med at myndighetene ikke har sikret nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, til tross for kjente utfordringer. Stortinget har vedlagt rapporten protokollen, som er en formell avslutning på behandlingen.

Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker både militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Dette inkluderer alt fra Forsvarets egne styrker til sivile tjenester som helse, transport og forsyninger som må fungere i fred, krise og krig. Riksrevisjonen undersøkte om sivile aktører på lokalt og regionalt nivå er i stand til å støtte Forsvaret, og om departementene styrer dette godt nok. De fant at sentrale forutsetninger manglet, noe som gir sivilsamfunnet dårligere evne til å støtte Forsvaret enn forutsatt. Stortinget har behandlet denne rapporten, og vedtok å legge den til protokollen. Dette betyr at Stortinget har tatt kritikken til etterretning, men at saken ikke krever videre formell oppfølging i denne omgang.

Hva er dette?

Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker både militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Det inkluderer alt fra Forsvarets egne styrker til sivile tjenester som helse, transport og forsyninger som må fungere i fred, krise og krig.

Hvorfor kom forslaget?

Riksrevisjonen gjennomførte undersøkelsen fordi det over lang tid har vært kjent at det er utfordringer knyttet til samordning, planlegging og ressursbruk mellom sivil og militær sektor, og de ønsket å vurdere om iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.

Hovedkonflikt

Konflikten ligger i vurderingen av fremdriften i totalforsvarsarbeidet. Mens Riksrevisjonen og deler av opposisjonen peker på manglende resultater og systemiske svakheter, fremhever regjeringen og støttepartiene at det er satt i gang omfattende arbeid for å utbedre manglene.

Slik har saken utviklet seg

Saken er ferdigbehandlet i Stortinget ved at rapporten er vedlagt protokollen.

  1. 20. mai 2025 · Rapport fremlagt Riksrevisjonen overleverte Dokument 3:11 til Stortinget.
  2. 2. februar 2026 · Høring Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt høring om saken.
  3. 28. april 2026 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge rapporten til protokollen.

Det er en avveining mellom behovet for raske forbedringer i beredskapen og erkjennelsen av at komplekse systemendringer tar tid.

Det viktigste i saken

  • Riksrevisjonen konkluderte med at myndighetene ikke har sikret sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar.
  • Det er avdekket manglende samordning, uklar ressursdisponering og mangelfull planlegging for krise og krig.
  • Stortinget har behandlet saken og vedlagt rapporten protokollen.
  • Det er uenighet om hvorvidt situasjonen har bedret seg tilstrekkelig siden rapporten ble skrevet.

Mulige konsekvenser

  • Økt oppmerksomhet på sivil-militært samarbeid i departementene.
  • Styrket fokus på forsyningssikkerhet og beredskap i sivile sektorer.

Hva skjedde

Enstemmig vedtatt.

Riksrevisjonens undersøkelse ble enstemmig vedlagt protokollen.

Romertallene I og II: Enstemmig vedtatt

Voteringen

Romertallene I og II. Enstemmig vedtatt

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Alle partier stemte for å legge rapporten til protokollen. Mens regjeringspartiene fremhevet igangsatt arbeid.

  • Rødt
    Støtter funnene om manglende helhetlig oversikt og usikkerhet hos lokale aktører.

    Partiet er en del av flertallet som merker seg Riksrevisjonens funn om manglende oversikt over ressursavhengigheter og usikkerhet knyttet til prioriteringer i en krisesituasjon.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter funnene om manglende helhetlig oversikt og behov for bedre informasjonsutveksling.

    Partiet er en del av flertallet som merker seg at det mangler en helhetlig oversikt over totalberedskapsaktørers ressursavhengigheter, og at lokale aktører er usikre på prioriteringer i en krise.

  • Arbeiderpartiet
    Mener mye har skjedd det siste året og at tiltak er igangsatt, men erkjenner behovet for videre oppfølging.

    Partiet konstaterer at høringen avdekket fremgang siden Riksrevisjonens rapport, og støtter komiteens leder i at fokus må være på løsninger fremfor å se bakover. De understreker betydningen av samspill mellom myndigheter og privat sektor.

  • Senterpartiet
    Erkjenner utfordringene, men mener høringen ga et mer nyansert bilde av nåsituasjonen enn rapporten.

    Partiet slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, men påpeker at det er iverksatt konkrete tiltak, som ny havneberedskapsforskrift og etablering av havneberedskapsforum, som viser at situasjonen er i endring.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Etterlyser mer fokus på sivil sektors egen kontinuitet og forsyningssikkerhet.

    Partiet påpeker at totalforsvarsarbeidet har hatt for mye fokus på sivil støtte til Forsvaret, fremfor hvordan sivil sektor skal sikre egen drift. De er også kritiske til at næringsministeren i liten grad viste til konkret arbeid for å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.

  • Kristelig Folkeparti
    Kritisk til manglende koordinering og utilstrekkelig vurdering av sivile behov.

    Partiet deler kritikken av at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre totalforsvaret. De er særlig bekymret for at sivilsamfunnets behov for tilgang til havner og forsyningsbaser ikke er tilstrekkelig vurdert i møte med militære behov.

  • Høyre
    Kritisk til manglende oppfølging og koordinering, og etterlyser bedre håndtering av samtidighetsproblematikk.

    Partiet peker på at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre et velfungerende totalforsvar. De fremhever spesielt utfordringer knyttet til havneinfrastruktur og manglende vurdering av sivile behov i samtidighet med militære behov.

  • Fremskrittspartiet
    Kritisk til manglende fremgang og etterlyser politisk ansvar for sendrektighet i embetsverket.

    Partiet viser til motstridende forklaringer i høringen mellom tidligere forsvarssjef Harald Sunde og sittende statsråder. De mener det er et politisk ansvar at nødvendige endringer i virkemidler og tiltak ikke er gjort, og peker på at Forsvarets ledelse legger for stor vekt på rekvisisjoner som løsning.

Hva betyr det?

Stortinget har avsluttet behandlingen av rapporten. Vedtaket innebærer ingen umiddelbare lovendringer, men signaliserer forventning om videre arbeid med å tette hull i totalberedskapen.

Hva skjer videre

Oppfølgingen av de igangsatte tiltakene i Totalforsvarsåret 2026.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteens tilråding romertall I.

    Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen

    Hva forslaget ville gjøre: Legge Riksrevisjonens undersøkelse til protokollen.

    Begrunnelse: Standard avslutning på behandling av Riksrevisjonens rapporter.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag

    Komiteens tilråding ble vedtatt.

    Støtte: Alle partier

    Motstand: Ingen

    Stortingsvotering 27411

    • Romertallene I og II. Votering 27411 · 28. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 24. mars 2026 Innstilling
  4. 23. apr. 2026 Debatt
  5. 28. apr. 2026 Votering
  6. 28. apr. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 103597
  3. Høring Høring
  4. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  5. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder