Enstemmig vedtatt i Stortinget 28. april 2026.
Stortinget krever bedre beredskap ved norske havner
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelser om totalforsvaret og sikring av havneanlegg. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at myndighetene ikke har etablert nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, og at det mangler tilstrekkelig oversikt og beredskapsplaner for kritiske havneanlegg.
Totalforsvaret er det norske konseptet for hvordan militære og sivile ressurser skal samarbeide for å beskytte Norge i fred, krise og krig. Riksrevisjonen, som er Stortingets uavhengige kontrollorgan, har undersøkt om myndighetene har gjort nok for å sikre at dette samarbeidet fungerer. I to rapporter har Riksrevisjonen konkludert med at det er kritikkverdig at myndighetene ikke har etablert sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, til tross for vedtatte satsinger siden 2016. Når det gjelder havneanlegg, viser undersøkelsen at myndighetene mangler oversikt over hvilke havner som er kritiske for samfunnssikkerheten, og at det mangler planer for alternative forsyningslinjer hvis havner settes ut av spill. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har behandlet disse rapportene og slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner. Komiteen understreker at det er avgjørende å styrke samarbeidet mellom Forsvaret, sivil sektor og næringslivet for å sikre stabil infrastruktur. Stortinget har vedtatt å legge rapportene til protokollen, noe som innebærer at de tar kritikken til etterretning og forventer oppfølging fra regjeringen.
Hva er dette?
Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker samlede militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Riksrevisjonen er Stortingets uavhengige kontrollorgan som undersøker om statens midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak.
Hvorfor kom forslaget?
Undersøkelsen ble gjennomført fordi det ble avdekket systemiske svakheter i totalforsvaret, inkludert manglende samordning av planer, uklarheter om prioritering av ressurser og manglende evne til å lære av øvelser.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom Riksrevisjonens konklusjon om at myndighetenes oppfølging av totalforsvaret er kritikkverdig, og myndighetenes egen fremstilling av at prosesser er i gang.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har gjennom behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen formelt sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk, noe som legger et politisk press på departementene for å trappe opp arbeidet med forsyningssikkerhet.
- 20. mai 2025 · Rapporter lagt frem Riksrevisjonen overleverte Dokument 3:11 og 3:12 til Stortinget.
- 2. februar 2026 · Høring Komiteen avholdt høring om saken.
- 24. mars 2026 · Innstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling.
- 28. april 2026 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig komiteens innstilling.
Det er en avveining mellom behovet for rask sivil beredskap og de ressursene som er tilgjengelige i næringslivet, hvor myndighetene må balansere militære behov mot sivile aktørers behov for forutsigbarhet.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen har kritisert myndighetene for manglende oppfølging av totalforsvaret siden 2016.
- Det mangler oversikt over kritiske havneanlegg og planer for alternative forsyningslinjer.
- Stortinget har enstemmig sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk.
- Myndighetene forventes å trappe opp arbeidet med forsyningssikkerhet og samordning.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på forsyningssikkerhet og beredskap i havner.
- Bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile aktører.
- Strammere oppfølging av departementenes beredskapsarbeid.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt, noe som innebærer at Stortinget slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.
Romertallene I og II: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Det var ingen konflikt. Alle partier i kontroll- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk av myndighetenes oppfølging.
- RødtSlutter seg til flertallets merknad om manglende oversikt og behov for forbedring.
Partiet støtter merknaden om at funnene i Riksrevisjonens rapport om manglende oversikt over ressurser og avhengigheter fortsatt er aktuelle og krever oppfølging.
- Sosialistisk VenstrepartiSlutter seg til flertallets merknad om behovet for bedre oversikt og samordning.
Partiet merker seg funnene om manglende helhetlig oversikt over totalberedskapsaktørers ressursavhengigheter og usikkerhet på lokalt nivå, og støtter behovet for styrket samarbeid.
- ArbeiderpartietStøtter Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger, men understreker at situasjonen har bedret seg siden rapporten ble lagt frem.
Partiet viser til at mye oppfølgingsarbeid er igangsatt det siste året, og at statsrådene har bekreftet at samarbeidet og samordningen i totalforsvaret er styrket siden rapporten kom.
- SenterpartietStøtter Riksrevisjonens kritikk og anbefalinger, men fremhever nye tiltak som er iverksatt.
Partiet viser til at høringen ga et mer nyansert bilde enn rapporten, og peker på etableringen av havneberedskapsforum og ny havneberedskapsforskrift som viktige skritt for å styrke sikkerheten.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter Riksrevisjonens kritikk og etterlyser mer fokus på sivil kontinuitet.
Partiet påpeker at totalforsvarsarbeidet har hatt for mye fokus på sivil støtte til Forsvaret, fremfor hvordan sivil sektor skal sikre egen kontinuitet og forsyningssikkerhet.
- Kristelig FolkepartiStøtter Riksrevisjonens kritikk og understreker behovet for bedre koordinering.
Partiet viser til at manglende planlegging og koordinering på tvers av sektorer er kritikkverdig, og at sivilsamfunnets behov for havneinfrastruktur ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
- HøyreStøtter Riksrevisjonens kritikk og etterlyser bedre håndtering av samtidighetsproblematikk.
Partiet mener sivilsamfunnets beredskapsbehov for havner ikke er tilstrekkelig vurdert, og at det mangler nødvendige endringer i virkemidler for å sikre et velfungerende totalforsvar.
- FremskrittspartietStøtter Riksrevisjonens kritikk og mener manglende fremgang er et politisk ansvar.
Partiet peker på at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har løst kjente utfordringer over lang tid, og mener sendrektigheten skyldes motstand i embetsverket som må håndteres politisk.
Hva betyr det?
Stortinget forventer at regjeringen tar kritikken på alvor. For havneanlegg betyr dette krav om bedre oversikt og operative planer samordnet med Forsvarets behov.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger i de kommende årene, spesielt knyttet til Totalforsvarsåret 2026.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Vedlegge Riksrevisjonens undersøkelser til protokollen, som innebærer å ta kritikken til etterretning.
Begrunnelse: Komiteen er enig i Riksrevisjonens konklusjoner om at oppfølgingen av totalforsvaret har vært kritikkverdig.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Motstand: Ingen
Stortingsreferat 28.04.2026
- Romertallene I og II. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 23. apr. 2026 Debatt
- 28. apr. 2026 Votering
- 28. apr. 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 103595
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 103595