Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Avgjort i Stortinget 5. februar 2026.
Nye regler for offentlige innkjøp vedtatt
Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven for å samle bestemmelser om samfunnshensyn, inkludere bærekraft i lovens formålsparagraf og forenkle regelverket. Lovendringen innebærer at bærekraft nå sidestilles med effektivitet som formål, og at sikkerhet og beredskap løftes inn i lovens formål.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 6. mars 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Anskaffelsesloven regulerer hvordan staten, fylkeskommuner og kommuner skal kjøpe inn varer, tjenester og byggeprosjekter. Lovens formål er å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Den viktigste endringen er at lovens formålsparagraf oppdateres. Bærekraft, definert som økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, skal nå sidestilles med effektivitet som et hovedformål. I tillegg skal loven bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Lovendringen er en del av et større arbeid for å forenkle anskaffelsesregelverket, blant annet ved å oppheve enkelte grunnleggende prinsipper for anskaffelser som ikke er omfattet av EØS-retten. Dette gjøres for å redusere ressursbruk for både oppdragsgivere og leverandører. Stortinget vedtok også enstemmig loven i sin helhet, etter at flere forslag om strengere miljøkrav og spesifikke minstekrav ble nedstemt.
Hva er dette?
Anskaffelsesloven er loven som setter rammene for hvordan offentlige virksomheter i Norge skal kjøpe inn varer, tjenester og byggeprosjekter. Loven skal sikre at offentlige midler brukes effektivt og at konkurransen om offentlige kontrakter er rettferdig og åpen.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket, samt forenkle regelverket for å redusere byråkrati og ressursbruk for både offentlige oppdragsgivere og leverandører.
Hovedkonflikt
Striden sto ikke om selve lovendringen, som ble enstemmig vedtatt, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere, mer spesifikke krav til miljø og klima, eller om fokuset primært skulle være på forenkling og kostnadseffektivitet.
Slik har saken utviklet seg
Lovens formålsparagraf er endret til å inkludere bærekraft, sikkerhet og beredskap. Flere bestemmelser om samfunnshensyn er samlet i loven.
- 15. mai 2025 · Lovforslag
- 11. november 2025 · Høring
- 29. januar 2026 · Votering
Det er en avveining mellom ønsket om å bruke offentlige innkjøp som et verktøy for samfunnsmål som miljø og beredskap, og ønsket om å forenkle regelverket for å unngå unødig byråkrati og kostnader for næringslivet.
Det viktigste i saken
- Anskaffelsesloven er endret for å samle bestemmelser om samfunnshensyn.
- Bærekraft, sikkerhet og beredskap er nå inkludert i lovens formålsparagraf.
- Regelverket forenkles for å redusere ressursbruk for oppdragsgivere og leverandører.
- Forslag om strengere, spesifikke miljøkrav ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Offentlige virksomheter må i større grad vurdere bærekraft og beredskap i sine innkjøp.
- Forenklingene kan redusere byråkratiet for både offentlige og private aktører.
- Det kan bli enklere for mindre bedrifter å delta i anbudskonkurranser.
Hva skjedde
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Avgjort i Stortinget 5. februar 2026.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Stor bokstav B samtlige romertall: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 6. mars 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Lovens overskrift og loven i sin helhet. 0 for, 0 mot i salen
A. om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) I I lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1 Formål Formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitve...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto ikke om selve lovendringen, som ble enstemmig vedtatt, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere, mer spesifikke krav til miljø og klima.
- RødtStøtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er avgjørende at offentlige anskaffelser fremmer bærekraftig bruk av ressurser og bidrar til å løse samfunnsutfordringer, fremfor kun å fokusere på lavest mulig pris.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Vektlegger betydningen av å bruke innkjøpsmakt for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår samt miljøvennlige løsninger. Støtter forenklingstiltak som reduserer ressursbruk for oppdragsgivere.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er viktig å bruke offentlig innkjøpsmakt til samfunnets beste, inkludert anstendige arbeidsvilkår og miljøhensyn. Støtter forenklinger for å redusere transaksjonskostnader og mener økningen av innslagspunktet harmoniserer bedre med nabolandene.
- SenterpartietStøtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Ser positivt på forenklingsgrep som oppheving av § 4, men påpeker samtidig at lovforslaget ikke fullt ut løser utfordringene med kompliserte og kostnadsdrivende anskaffelsesprosesser for mindre aktører.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Understreker viktigheten av å bruke innkjøpsmakt for å fremme klimavennlige løsninger og redusere miljøbelastning, samt behovet for å sidestille bærekraft med effektivitet i lovens formål.
- Kristelig FolkepartiStøtter lovforslaget, men etterlyser mer omfattende forenklinger.
Mener forenklingsgrepene i proposisjonen er positive, men at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad adresserer forhold som gjør anskaffelser unødig kompliserte og lite tilgjengelige for mindre aktører.
- HøyreStøtter forenklinger, men er kritisk til at lovforslaget ikke reduserer byråkratiet tilstrekkelig.
Mener offentlige anskaffelser skal fremme konkurranse og innovasjon, ikke brukes til å plukke vinnere eller påføre leverandører kostnadsdrivende særkrav. Advarer mot at bærekraftsbegrepet brukes som en blankofullmakt for generell politikk.
- FremskrittspartietStøtter forenklinger, men mener lovforslaget ikke går langt nok i å redusere byråkrati.
Ønsker mer fleksible regler, større rom for faglig skjønn og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter. Mener lovforslaget i for liten grad adresserer forhold som gjør anskaffelser kompliserte og kostnadsdrivende.
Hva betyr det?
Offentlige virksomheter får et tydeligere mandat til å vektlegge bærekraft og beredskap. Forenklingene kan gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i anbudskonkurranser.
Hva skjer videre
Hvordan de nye formålsbestemmelsene om bærekraft og beredskap vil bli tolket og praktisert i konkrete anbudskonkurranser fremover.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Anskaffelsesloven § 2 første ledd skal lyde: Loven gjelder når oppdragsgiver som nevnt i annet ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Anskaffelsesloven ny § 5l tredje ledd skal lyde: Ved bygge- og anleggskontrakter skal leverandøren kreve at norske underleverandører gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger en verdi på 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Anskaffelsesloven ny § 5h skal lyde: § 5h Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger I tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at leverandør er tilknyttet en lærlingordning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesprosedyrer, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å øke konkurransen i markedet for anskaffelser under anskaffelseslovens innslagspunkt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at det ved vurdering av klima- og miljøhensyn i anskaffelser skal vektlegges hvilke tiltak som gir størst reduksjon i klimagassutslipp per anvendte budsjettkrone.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Anskaffelsesloven ny § 5b skal lyde: § 5b Klima- og miljøhensyn Oppdragsgiver kan ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Anskaffelsesloven ny § 5c skal lyde: § 5c Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med standardiserte minstekrav for klimagassutslipp for bygg og anlegg.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen om at de standardiserte minstekravene til klimagassreduksjoner innen bygg og anlegg utarbeides som teknologinøytrale krav, der næringslivet får konkurrere om å levere de mest kostnadseffektive klimaløsningene til bygg- og anleggsprosjekter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber om at regjeringen, i det videre arbeidet med forskrift om minimumskrav etter anskaffelsesloven § 5c, vurderer å stille krav om at utvalgte grupper av varer og tjenester skal være sertifisert med et miljømerke type 1, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til krav om at minst 10 pst. av mat- og landbruksrelaterte offentlige anskaffelser skal bestå av norskproduserte økologiske varer.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan etterlevelse av humanitærretten kan reguleres tydeligere i loven, i tråd med rettsutviklingen internasjonalt og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (UNGP, OECD).
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: § 5b fjerde ledd skal lyde: Ved vurdering av klima- og miljøhensyn skal oppdragsgiver legge til grunn en helhetlig vurdering av anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 15. mai 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 13. jan. 2026 Innstilling
- 29. jan. 2026 1. behandling
- 5. feb. 2026 2. behandling
- 5. feb. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 103533
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 103533
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 103533
- Andre behandling Andre behandling