Enstemmig vedtatt i Stortinget 3. februar 2026.
Grunnlovens endringsprosedyre forblir uendret
Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt, men fikk ikke nødvendig flertall.
Grunnloven § 121 fastsetter hvordan Stortinget kan vedta endringer i landets øverste lov. I dag innebærer prosedyren at forslag fremmes i én stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden. Det har over tid vært debatt om denne prosessen sikrer nok utredning og offentlig debatt før vedtak fattes. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet med mål om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget må votere to ganger for å endre Grunnloven. Forslagsstillerne mente dette ville styrke folkesuverenitetsprinsippet ved at velgerne får bedre mulighet til å orientere seg om forslagene før de blir endelig vedtatt. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet forslagene samlet. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente at dagens regler i det vesentligste fungerer bra, og at man ikke har garanti for mer debatt med et mer komplisert regelverk. Stortinget fulgte komiteens innstilling og avviste alle de tre forslagene.
Hva er dette?
Grunnloven § 121 er bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Norges Grunnlov. Prosedyren er ment å sikre at grunnlovsendringer er grundig vurdert og har bred støtte, da det kreves to tredjedels flertall for å vedta endringer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi det har vært pekt på svakheter ved dagens prosedyre, spesielt at grunnlovsforslag ikke blir tilstrekkelig utredet eller debattert før de vedtas, sammenlignet med vanlige lovforslag.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert totrinnsbehandling for å sikre kvalitet og debatt, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer tilfredsstillende og fryktet at nye regler ville bli unødvendig kompliserte.
Slik har saken utviklet seg
Ingenting; Stortinget vedtok å ikke endre prosedyren i Grunnloven § 121.
- 21. oktober 2025 · Forslag fremmet
- 27. januar 2026 · Komitéinnstilling
- 3. februar 2026 · Votering
Valget sto mellom å prioritere en grundigere demokratisk prosess med to behandlinger, eller å beholde en enkel og forutsigbar prosedyre som ikke krever omfattende byråkratiske prosesser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121.
- Forslagene ønsket en totrinnsbehandling for å øke kvaliteten på grunnlovsendringer.
- Flertallet mente dagens prosedyre fungerer tilfredsstillende.
- Ingen endringer i Grunnloven er vedtatt som følge av denne saken.
Mulige konsekvenser
- Dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres uten endringer.
- Debatten om utredningsbehov for grunnlovsforslag kan komme opp igjen ved senere anledninger.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Ikke vedtatt. Stortinget fulgte kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om å avvise forslagene.
Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for, 109 mot i salen
Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.
Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert totrinnsbehandling for å sikre kvalitet og debatt.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og HøyreTilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.
Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FremskrittspartietMotstander av forslagene om endring i § 121.
Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.
Hva betyr det?
Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling, og forslag behandles fortsatt i én omgang etter et valg.
Hva skjer videre
Ingen videre oppfølging er planlagt da forslagene er endelig avvist.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Innføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.
Begrunnelse: Sikre bedre utredning og informert beslutningsgrunnlag.
Forskjell fra hovedforslaget: Originalt forslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet
Innst. 88 S (2025-2026)
- Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 27. jan. 2026 Innstilling
- 3. feb. 2026 Debatt
- 3. feb. 2026 Votering
- 3. feb. 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100039
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 100039