Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal fiskeressursene grunnlovfestes som fellesskapets eiendom?
Et forslag om å endre Grunnloven for å eksplisitt slå fast at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode. Målet er å beskytte disse ressursene mot privatisering og sikre at de forblir et fellesgode, som et svar på utviklingen der fiskerettigheter i økende grad behandles som privat eiendom.
Forslaget går ut på å legge til en ny paragraf, § 112 a, i den norske Grunnloven. Denne paragrafen skal etablere to hovedprinsipper: at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet, og at nærhet til havet gir en spesiell rett til å høste av disse ressursene. Forslagsstillerne, Torgeir Knag Fylkesnes og Mona Fagerås fra Sosialistisk Venstreparti, argumenterer for at disse prinsippene er under press. De peker på en utvikling der fiskekvoter, som opprinnelig ble tildelt gratis av fellesskapet, nå kjøpes og selges for store summer og i praksis blir behandlet som privat eiendom. Ved å grunnlovfeste disse prinsippene ønsker forslagsstillerne å skape en sterkere juridisk barriere mot videre privatisering og sikre at ressursene fortsetter å støtte sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Å endre Grunnloven krever et kvalifisert flertall i Stortinget og en grundig prosess over flere stortingsperioder.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener at dagens fiskeripolitikk og rettsutvikling, der fiskekvoter i økende grad omsettes som privat eiendom, uthuler prinsippet om at havet er et felleseie. De ønsker å gi disse prinsippene et sterkere juridisk vern mot fremtidige politiske endringer.
Hovedkonflikt
Striden står om hvorvidt fiskerettigheter skal kunne behandles som privat eiendom eller om de strengt skal forbli et fellesgode for kystsamfunnene. Forslagsstillerne ønsker å låse dette fast i Grunnloven for å hindre privatisering.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet og referert i Stortinget.
- 30. september 2024 · Forslag referert
En grunnlovfesting vil begrense Stortingets og regjeringens handlingsrom til å endre fiskeripolitikken i fremtiden, da forvaltningen må ta hensyn til grunnlovsbestemmelsen.
Det viktigste i saken
- Forslaget vil legge til en ny § 112 a i Grunnloven.
- Målet er å sikre at viltlevende marine ressurser forblir fellesskapets eiendom.
- Forslagsstillerne vil motvirke privatisering av fiskekvoter.
- Prinsippet om at nærhet til havet gir høstingsrett skal styrkes.
Mulige konsekvenser
- En grunnlovfesting vil begrense handlingsrommet for fremtidige fiskeripolitiske endringer.
- Det kan gi kystsamfunnene et sterkere rettslig vern mot privatisering av fiskerettigheter.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og ligger til behandling.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av Sosialistisk Venstreparti. Andre partiers standpunkter er ikke dokumentert i de vedlagte kildene.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker å grunnlovsfeste at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode.
Partiet argumenterer for at dagens fiskeripolitikk og kvotesystemer fører til en privatisering av marine ressurser, noe som utfordrer allmenningsprinsippet og nærhetsprinsippet. De mener grunnlovsfesting er nødvendig for å gi prinsippene juridisk stabilitet, hindre videre privatisering og sikre at ressursene bidrar til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, med henvisning til rettshistorie, Riksrevisjonens undersøkelser og rettspraksis som Volstad-dommen.
Hva betyr det?
Hvis forslaget blir vedtatt, vil det sette en klarere juridisk grense for hvor mye fiskerettigheter kan privatiseres.
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100037