Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal innbyggere få rett til å fremme saker direkte for Stortinget?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger)

Foreslått av SV Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein og 1 til

Kort fortalt

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre borgerforslag og borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger. Målet er å styrke det deltakende demokratiet som et supplement til det representative systemet, og gi innbyggere flere måter å påvirke politiske saker på.

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for hvordan landet styres. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre Grunnloven (§ 49 og ny § 75 a) for å innføre to nye former for borgerdeltakelse. For det første vil de innføre borgerforslag, som betyr at innbyggere kan fremme saker til behandling i Stortinget dersom de samler nok underskrifter. For det andre vil de åpne for at innbyggere kan kreve rådgivende folkeavstemninger i saker som Stortinget skal behandle. Forslagsstillerne mener at det representative demokratiet i Norge står sterkt, men at synkende valgdeltakelse og lavere partioppslutning tyder på at innbyggernes forventninger ikke alltid blir møtt. De ønsker derfor å gi borgerne mer direkte makt som et supplement til det eksisterende systemet.

Hva er dette?

Grunnloven er landets øverste rettslige dokument som definerer statens organisering og borgernes rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden for å kunne vedtas.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne viser til en trend med synkende valgdeltakelse og lavere oppslutning om politiske partier i mange vestlige demokratier. De mener at dagens representative system ikke fullt ut innfrir borgernes demokratiske forventninger, og at det er behov for å gi innbyggerne mer direkte makt for å motvirke følelsen av avmakt.

Hovedkonflikt

Diskusjonen handler om balansen mellom det etablerte representative demokratiet, der folkevalgte tar beslutninger, og ønsket om å innføre mer direkte deltakelse fra innbyggerne gjennom borgerforslag og folkeavstemninger.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

  1. 21. oktober 2025 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en endring fra et rent representativt demokrati til et system med mer direkte borgerdeltakelse, noe som kan endre Stortingets rolle og arbeidsform.

Det viktigste i saken

  • Forslag om å endre Grunnloven for å innføre borgerforslag.
  • Forslag om å innføre borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger.
  • Målet er å styrke deltakende demokrati som supplement til representativt demokrati.
  • Forslagsstillerne er fra Sosialistisk Venstreparti.

Mulige konsekvenser

  • Kan føre til økt politisk engasjement og deltakelse blant innbyggerne.
  • Kan endre arbeidsformen i Stortinget ved at flere saker må behandles basert på borgerinitiativ.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Diskusjonen står om balansen mellom det representative demokratiet og ønsket om mer direkte innflytelse fra innbyggerne. SV støtter forslaget.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter forslaget om å grunnlovsfeste borgerforslag og rådgivende folkeavstemninger.

    Forslagsstillerne mener at det representative demokratiet bør suppleres med mer deltakende folkestyre for å møte utfordringer knyttet til synkende valgdeltakelse og tillit til politiske institusjoner. De argumenterer for at borgerne bør få initiativrett til å fremme saker for Stortinget og foreslå rådgivende folkeavstemninger, og at dette bør forankres i Grunnloven for å sikre stabilitet og prinsipiell tyngde.

Hva betyr det?

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det innebære en grunnleggende endring i hvordan saker kan reises i Stortinget.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes (Sosialistisk Venstreparti)

    Hva forslaget ville gjøre: Innføre borgerforslag og borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger.

    Begrunnelse: Styrke deltakende demokrati.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.

    Dokument 12:37 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100036

Kilder