Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Grunnlovsforslag om uavhengig påtalemyndighet
Forslagsstillere fra Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å grunnlovsfeste at påtalemyndigheten skal være uavhengig. Formålet er å beskytte påtalemyndigheten mot fremtidig politisk press i enkeltsaker, samtidig som regjeringens adgang til å gi generelle instrukser opprettholdes.
Grunnloven § 96 er en del av Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter og omhandler rettssikkerhet i straffesaker. Forslagsstillerne Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet) og Peter Frølich (Høyre) har fremmet et forslag om å endre denne paragrafen ved å legge til en setning om at påtalemyndigheten skal være uavhengig. Påtalemyndigheten er den statlige instansen som etterforsker straffbare forhold og avgjør om saker skal bringes inn for domstolene. I dag er denne uavhengigheten regulert i straffeprosessloven, men forslagsstillerne mener det er nødvendig å løfte dette vernet inn i Grunnloven. Begrunnelsen er å sikre at påtalemyndigheten står støtt mot fremtidig politisk press, slik at beslutninger om å reise eller henlegge tiltale ikke blir politisk motiverte. Forslaget er utformet slik at det fortsatt skal være mulig for regjeringen å gi generelle instrukser til påtalemyndigheten, men ikke instrukser i enkeltsaker. Forslagsstillerne understreker også at endringen ikke skal hindre fremtidige storting i å vurdere om private aktører igjen skal få mulighet til å reise tiltale i straffesaker.
Hva er dette?
Påtalemyndigheten er den offentlige instansen som har ansvaret for å etterforske straffbare forhold og avgjøre om det skal tas ut tiltale. Den består av politiet, statsadvokatene og Riksadvokaten. Grunnloven er Norges øverste lov, og endringer i denne krever en omfattende prosess med vedtak i to påfølgende stortingsperioder etter et valg.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsker å beskytte påtalemyndighetens uavhengighet mot fremtidig politisk press. De viser til at uformelle garantier kan være svake hvis det politiske klimaet endres, og at en grunnlovsfesting vil gi et sterkere vern mot politisk motiverte påtalebeslutninger.
Hovedkonflikt
Det er ingen direkte konflikt i saken, da forslaget er fremmet av representanter fra de to største partiene. Diskusjonen dreier seg om å balansere behovet for uavhengighet mot behovet for demokratisk kontroll og fremtidig handlefrihet.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget. Det er nå i en konstitusjonell prosess som krever behandling i neste stortingsperiode.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet
Forslaget søker å balansere behovet for en uavhengig påtalemyndighet mot regjeringens behov for å kunne gi generelle instrukser, samt å bevare muligheten for fremtidige storting til å endre reglene for privat tiltale.
Det viktigste i saken
- Forslag om å endre Grunnloven § 96 for å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
- Forslaget er fremmet av Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet) og Peter Frølich (H).
- Målet er å beskytte påtalemyndigheten mot politisk innblanding i enkeltsaker.
- Forslaget opprettholder regjeringens adgang til å gi generelle instrukser.
Mulige konsekvenser
- Ved vedtak vil påtalemyndighetens uavhengighet få et sterkt rettslig vern som er vanskeligere å endre enn vanlig lov.
- Det vil bli tydeligere rettslige rammer for forholdet mellom politisk ledelse og påtalemyndigheten.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og referert i Stortinget; det er under behandling i den konstitusjonelle prosessen.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet og Høyre, som begge støtter grunnlovsfesting av påtalemyndighetens uavhengighet.
- Arbeiderpartiet og HøyreStøtter forslaget om å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
Forslagsstillerne ønsker å sikre påtalemyndighetens uavhengighet for fremtiden, da uformelle garantier kan svekkes ved endret politisk klima. De understreker at forslaget bygger videre på Stortingets vedtak fra 2024 om domstolenes uavhengighet, samtidig som det opprettholder Kongens adgang til å gi generelle instrukser og sikrer Stortingets handlefrihet til å vurdere privat tiltale i fremtiden.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil påtalemyndighetens uavhengighet få grunnlovsvern, noe som gjør det vanskeligere for politiske myndigheter å instruere i enkeltsaker.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet) og Peter Frølich (Høyre)
Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovsfeste at påtalemyndigheten skal være uavhengig.
Begrunnelse: Sikre uavhengighet mot politisk press.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.
Dokument 12:36 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100035