Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.

Forslag om å fjerne kristen arv fra Grunnloven

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke)

Foreslått av V Grunde Almeland, Guri Melby, Grete Wold og 1 til

Kort fortalt

Forslagsstillere fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke ved å endre Grunnloven. Forslaget innebærer blant annet å fjerne statens verdigrunnlag knyttet til kristen arv, oppheve monarkens bekjennelsesplikt, fjerne kirkens særstilling i Grunnloven og innføre en ny paragraf om tros- og livssynsfrihet.

Grunnloven er Norges øverste lov som legger rammene for demokratiet, rettsstaten og statens organisering. Forslagsstillerne fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dagens Grunnlov fortsatt bærer preg av en statskirkeordning, til tross for tidligere reformer. De foreslår derfor omfattende endringer for å fullføre skillet mellom stat og kirke. Dette innebærer å fjerne formuleringen om at statens verdigrunnlag er vår kristne og humanistiske arv, slik at verdigrunnlaget kun forankres i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Videre foreslår de å oppheve monarkens plikt til å tilhøre Den norske kirke, samt fjerne kirkens særstilling i Grunnloven. Som erstatning foreslår de en ny paragraf som eksplisitt slår fast at alle innbyggere har fri religions- og livssynsutøvelse, og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som definerer statens styreform, borgernes rettigheter og forholdet mellom statsmaktene. Grunnlovsforslag er endringsforslag til denne loven, som krever to tredjedels flertall i Stortinget og må fremmes i ett av de tre første stortingsmøtene etter et valg for å kunne vedtas i det påfølgende stortinget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke fordi de mener dagens Grunnlov favoriserer Den norske kirke og kristen tradisjon, noe de mener utfordrer likebehandlingsprinsippet og trosfriheten for innbyggere med andre livssyn.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom et ønske om en fullstendig livssynsnøytral stat uten religiøse referanser i Grunnloven, og en tradisjonell forståelse av statens verdigrunnlag som forankret i kristen og humanistisk arv.

Slik har saken utviklet seg

Saken er fremmet som et grunnlovsforslag og er under behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  1. 30. oktober 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
  2. 30. september 2025 · Referert Forslaget ble referert i Stortingets møte.

Forslaget innebærer å fjerne historiske og kulturelle referanser i Grunnloven for å oppnå fullstendig livssynsmessig likebehandling.

Det viktigste i saken

  • Forslaget vil fjerne statens verdigrunnlag knyttet til kristen arv.
  • Monarkens bekjennelsesplikt foreslås opphevet.
  • Den norske kirkes særstilling i Grunnloven foreslås fjernet.
  • Det foreslås en ny paragraf som sikrer tros- og livssynsfrihet for alle.

Mulige konsekvenser

  • En vedtakelse vil gjøre staten formelt livssynsnøytral.
  • Monarkens rolle vil endres ved at vedkommende ikke lenger er bundet til en spesifikk tro.

Hvor står saken

Saken er til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen og er ikke ferdigbehandlet.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 16. juni 2026 Innstilling Nå
  4. Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort

Debatt og vedtak: 3. november 2026.

Hva mente partiene?

Ingen partier har tatt formell stilling til forslaget. Konflikten står mellom ønsket om en livssynsnøytral stat og en tradisjonell forståelse av statens verdigrunnlag.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke gjennom grunnlovsendringer.

    Partiet argumenterer for at staten må være en nøytral garantist for trosfrihet. De viser til kritikk fra FN og mener at Grunnloven må moderniseres ved å fjerne særstillingen til Den norske kirke, kongens bekjennelsesplikt og religiøse referanser i edsavleggelser, for å sikre reell likebehandling.

  • Venstre
    Ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke gjennom grunnlovsendringer.

    Partiet mener dagens Grunnlov, med referanser til kristen arv, kongens bekjennelsesplikt og Den norske kirkes særstilling, er utdatert og utfordrer likebehandlingsprinsippet. De foreslår å fjerne disse bestemmelsene og innføre en ny paragraf som sikrer trosfrihet og likestilling for alle trossamfunn.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en betydelig endring i statens formelle forhold til religion.

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100033
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100033

Kilder