Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal innbyggere få rett til å fremme forslag direkte for Stortinget?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 50 og ny bokstav n i § 75 (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget)

Foreslått av R Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar

Kort fortalt

Rødt har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en ordning for borgerforslag til Stortinget. Forslaget innebærer at stemmeberettigede borgere skal kunne fremme forslag til stortingsvedtak, og at Stortinget pålegges en plikt til å behandle disse. Formålet er å øke folkelig deltakelse og minske avstanden mellom folket og de folkevalgte.

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Rødt foreslår å endre Grunnloven (§ 50 og § 75) for å innføre en nasjonal ordning for borgerforslag. Dette vil gi borgere med stemmerett rett til å fremme forslag til stortingsvedtak. Forslaget presiserer at dette ikke skal omfatte lovforslag eller grunnlovsforslag direkte, men forslag om at Stortinget instruerer regjeringen til å utarbeide lovendringer eller oppheving av eksisterende lov. Stortinget vil få en plikt til å behandle slike forslag. Forslagsstillerne viser til at lignende ordninger finnes i kommuner og fylkeskommuner, samt i andre land som Danmark, og mener dette vil styrke demokratiet ved å bringe folket tettere på de folkevalgte.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i ett av de tre første stortingsmøtene etter et stortingsvalg, og behandles i det påfølgende stortinget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens representative demokrati kan suppleres med elementer av direkte folkelig deltakelse. De peker på at det i dag ikke finnes formelle rammer for hvordan Stortinget skal håndtere forslag fra andre enn representanter og regjeringen, til tross for at slike ordninger fungerer godt på kommunalt nivå.

Hovedkonflikt

Diskusjonen dreier seg om hvorvidt man skal utvide det representative demokratiet med en formell ordning for borgerforslag, og hvordan en slik ordning eventuelt skal avgrenses mot lovgivningsprosesser.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet
  2. 21. oktober 2025 · Referert

Forslagsstillerne argumenterer for at ordningen opprettholder gjeldende lovforberedelsesprosess ved at borgerforslag ikke skal være lovforslag i seg selv, men instruksjoner om å starte utarbeidelse av lov.

Det viktigste i saken

  • Rødt foreslår å endre Grunnloven for å innføre en nasjonal ordning for borgerforslag.
  • Forslaget gir borgere rett til å fremme forslag til stortingsvedtak, men ikke direkte lov- eller grunnlovsforslag.
  • Stortinget vil få en plikt til å behandle forslag som oppfyller gitte vilkår.
  • Forslaget er inspirert av lignende ordninger i kommuner og i andre land som Danmark.

Mulige konsekvenser

  • En vedtakelse vil kunne øke innbyggernes direkte innflytelse på Stortingets dagsorden.
  • Stortinget må utarbeide nye prosedyrer og vilkår for behandling av borgerforslag.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og skal behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Rødt står bak forslaget. Ingen andre partier har per nå fremmet formelle merknader eller posisjoner i saken.

  • Rødt
    Ønsker å grunnlovsfeste en ordning for borgerforslag til Stortinget.

    Partiet mener at en slik ordning vil utvide demokratiet ved å inkludere direkte folkelig deltakelse, minske avstanden mellom folket og de folkevalgte, og sikre at viktige saker ikke blir forbigått. De argumenterer for at en grunnlovsfesting vil gi ordningen faste og ordnede rammer.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en grunnlovsfestet rett for innbyggere til å fremme forslag, og Stortinget må etablere faste rammer for hvordan disse skal behandles.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste rett til borgerforslag og plikt for Stortinget til å behandle disse.

    Begrunnelse: Ønske om økt folkelig deltakelse.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.

    Dokument 12:32 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100031

Kilder