Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal allemannsretten grunnlovfestes?
Et representantforslag om å grunnlovfeste allemannsretten er fremmet for å sikre at alle fortsatt har fri tilgang til norsk natur. Forslagsstillerne mener allemannsretten er under press fra utbygging og at den trenger sterkere beskyttelse enn det dagens lovverk gir, for å sikre at retten til ferdsel og høsting består for fremtidige generasjoner.
Allemannsretten er den tradisjonelle norske retten til å ferdes, oppholde seg og høste av naturen, som å plukke bær eller telte, uavhengig av hvem som eier grunnen. I dag er denne retten regulert gjennom friluftsloven. Forslagsstillerne ønsker å legge til en ny paragraf i Grunnloven som slår fast at allemannsretten skal stå ved lag. Begrunnelsen er at allemannsretten er en fundamental verdi i det norske samfunnet som bidrar til likhet og fellesskap. Forslagsstillerne peker på at naturen er under press fra utbygging, for eksempel i strandsonen, og at enkelte områder blir privatisert. De mener derfor at allemannsretten trenger sterkere vern enn det vanlig lovgivning gir, for å hindre at retten svekkes av fremtidige politiske beslutninger. Dersom forslaget blir vedtatt i en fremtidig stortingsperiode, vil det innebære en plikt for staten og kommunene til å sikre at alle lov- og forvaltningsvedtak tar hensyn til allemannsretten.
Hva er dette?
Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir enhver person rett til å ferdes og oppholde seg i utmark, samt høste av naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Den er i dag forankret i friluftsloven, men forslagsstillerne ønsker å løfte dette vernet til Grunnloven, som er landets øverste lov.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener at allemannsretten er under press fra økt utbygging i blant annet strandsonen og fjellet, og at den trenger sterkere beskyttelse enn det vanlig lovgivning gir for å sikre at den ikke svekkes over tid.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å gi allemannsretten et absolutt grunnlovsvern for å sikre allmennhetens tilgang til natur, og de potensielle begrensningene dette kan legge på grunneieres råderett og fremtidig arealutvikling.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og skal nå behandles i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Lars Haltbrekken, Une Bastholm og Linda Monsen Merkesdal.
- 21. oktober 2025 · Referert Forslaget ble referert i Stortingets møte.
En grunnlovfesting vil gi sterkere vern for allmennhetens tilgang til natur, men kan samtidig begrense handlingsrommet for fremtidig arealutvikling og grunneieres råderett.
Det viktigste i saken
- Forslaget innebærer å grunnlovfeste allemannsretten gjennom en ny paragraf (§ 111).
- Forslagsstillerne mener allemannsretten er under press fra utbygging og privatisering.
- En grunnlovfesting vil gi allemannsretten et sterkere vern enn dagens friluftslov.
- Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Mulige konsekvenser
- Dersom forslaget vedtas, vil det bli vanskeligere å endre eller svekke allemannsretten gjennom vanlig lovgivning.
- Myndighetene vil få en konstitusjonell plikt til å vurdere allemannsretten i alle relevante vedtak.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og vil bli behandlet i tråd med Stortingets prosedyrer for grunnlovsendringer i neste stortingsperiode.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter grunnlovsfesting av allemannsretten.
Partiet mener allemannsretten er en fundamental norsk verdi som er under press fra utbygging og privatisering. De argumenterer for at retten må inn i Grunnloven for å sikre at den ikke svekkes av raske eller tilfeldige politiske endringer, og for å garantere fremtidige generasjoners tilgang til naturen.
- ArbeiderpartietStøtter grunnlovsfesting av allemannsretten.
Partiet fremhever allemannsretten som en viktig del av norsk kultur og likhet, som sikrer tilgang til naturen uavhengig av inntekt eller eiendomsforhold. De mener grunnlovsfesting er nødvendig for å verne om prinsippet mot økende utbygging i blant annet strandsonen.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter grunnlovsfesting av allemannsretten.
Partiet argumenterer for at allemannsretten er under press fra utbygging av vei, jernbane og private eiendommer. De mener grunnlovsfesting er nødvendig for å sikre at allemannsretten forblir en hellig rettighet for alle, uavhengig av hvem som eier grunnen.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, får allemannsretten konstitusjonelt vern. Myndighetene får plikt til å ta hensyn til retten i alle beslutninger, og det blir vanskeligere å svekke den gjennom lov.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)
Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste allemannsretten ved å innføre en ny paragraf (§ 111) som slår fast at allemannsretten skal stå ved lag.
Begrunnelse: Å beskytte allemannsretten mot press fra utbygging og privatisering, og sikre at den forblir en fundamental rettighet for fremtidige generasjoner.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.
Dokument 12:29 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100028