Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal sperregrensen for utjevningsmandater heves til 5 prosent?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 59 (om høyere sperregrense for utjevningsmandater)

Foreslått av Carl I. Hagen

Kort fortalt

Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %. Forslagsstilleren mener dette vil sikre mer styringsdyktige flertall og redusere småpartiers uforholdsmessige innflytelse. Som et grunnlovsforslag skal saken behandles av Stortinget etter neste valg.

Utjevningsmandater er ekstra plasser på Stortinget som fordeles for å sikre at partienes totale antall representanter bedre samsvarer med deres oppslutning i hele landet. I dag må et parti få minst 4 % av stemmene på landsbasis for å kunne få slike mandater. Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å heve denne grensen til 5 %. Forslagsstilleren argumenterer med at dagens system gir små partier for stor makt, spesielt i situasjoner der de havner i en vippeposisjon og kan avgjøre regjeringsspørsmål eller politiske forlik. Han mener en heving av sperregrensen vil bidra til mer stabile og styringsdyktige regjeringer. Grunnlovsforslag behandles ikke umiddelbart. Etter at forslaget er fremmet og trykket, skal det behandles av Stortinget som velges ved neste stortingsvalg. Dette er en fast prosedyre for å sikre at velgerne har mulighet til å ta stilling til grunnlovsendringer gjennom valget.

Hva er dette?

Et grunnlovsforslag er en formell forespørsel om å endre Norges Grunnlov. Grunnloven er landets øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess: Forslaget må fremmes og trykkes, og deretter må det behandles og vedtas av Stortinget som velges etter at forslaget ble fremmet. Dette sikrer at grunnlovsendringer har bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstilleren mener at dagens system med en sperregrense på 4 % gir små partier for stor makt i forhold til deres velgeroppslutning. Han viser til at dette kan føre til ustabile regjeringsforhold og at små partier kan få en form for vetorett i politiske saker, noe han mener svekker tilliten til det politiske systemet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om et mer stabilt parlamentarisk system med færre, men større partier, og prinsippet om proporsjonalitet, der også mindre partier skal ha mulighet til å bli representert på Stortinget.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på behandling i neste stortingsperiode.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet
  2. 21. oktober 2025 · Referert

En høyere sperregrense kan gi mer stabile flertall, men kan samtidig ekskludere mindre partier fra representasjon og dermed redusere det politiske mangfoldet i Stortinget.

Det viktigste i saken

  • Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) foreslår å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %.
  • Forslaget er begrunnet med behovet for styringsdyktige flertall og redusert innflytelse for små partier.
  • Grunnlovsforslag behandles etter en fast prosedyre der de vedtas av Stortinget etter neste valg.
  • Ingen andre partier har foreløpig tatt stilling til forslaget.

Mulige konsekvenser

  • Vedtak kan føre til at færre partier får utjevningsmandater.
  • Endringen kan påvirke sammensetningen av Stortinget og gjøre det lettere å danne flertallsregjeringer.
  • Forslaget kan føre til debatt om balansen mellom styringsdyktighet og representativitet.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og skal behandles av Stortinget etter neste valg.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Ingen andre partier enn Fremskrittspartiet har tatt stilling til forslaget. Konflikten står mellom ønske om styringsdyktige flertall og prinsippet om proporsjonal representasjon.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra fire til fem prosent.

    Partiet begrunner forslaget med behovet for styringsdyktige parlamentariske flertall og mer stabile regjeringer. De mener dagens ordning gir små partier uforholdsmessig stor makt og en form for «vetorett», noe som svekker tilliten til det politiske systemet. De argumenterer for at større partier bør ha makt i tråd med sin velgeroppslutning.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, blir det vanskeligere for mindre partier å få utjevningsmandater, noe som kan endre dynamikken i regjeringsforhandlinger og politiske forlik.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Carl I. Hagen (Fremsland Hagen (Fremskrittspartiet)

    Hva forslaget ville gjøre: Heve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %.

    Begrunnelse: Sikre styringsdyktige flertall og redusere små partiers innflytelse.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:27 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100026

Kilder