Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal Stortinget godkjenne inngrep i verdifull natur?
Forslagsstillere fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har fremmet et grunnlovsforslag om å endre § 112 for å kreve Stortingets samtykke ved inngrep i natur av særlig verdi. Formålet er å gi naturen et sterkere vern mot kortsiktige politiske prioriteringer og sikre at store naturinngrep blir gjenstand for parlamentarisk debatt og godkjenning.
Forslaget innebærer en endring i Grunnloven § 112, som i dag fastslår retten til et miljø som sikrer helse og bevarer naturmangfold. Forslagsstillerne ønsker å legge til et nytt punkt som krever Stortingets samtykke før inngrep i natur av særlig verdi kan iverksettes. De argumenterer for at dagens naturforvaltning er for sårbar for kortsiktige politiske prioriteringer og at natur med stor økologisk verdi eller betydning for befolkningen trenger et sterkere, grunnlovsfestet vern. Ved å kreve at slike saker legges frem for Stortinget, ønsker forslagsstillerne å demokratisere beslutningsprosessen og sikre at inngrepene blir gjenstand for debatt og påvirkning fra opposisjon og eksterne aktører. Dette vil innebære en forflytning av myndighet fra lokale folkevalgte organer og regjeringen til Stortinget i de tilfellene det er snakk om inngrep i natur av særlig verdi.
Hva er dette?
Et grunnlovsforslag er en formell forespørsel om å endre Norges Grunnlov. Slike forslag må fremmes i løpet av de tre første årene i en stortingsperiode, og de behandles og voteres over i løpet av de tre første årene i den påfølgende stortingsperioden.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener at naturmangfoldet er under press og at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å stanse nedbygging av verdifull natur. De ønsker å sikre at beslutninger om inngrep i natur av særlig verdi tas av den folkevalgte forsamlingen for å sikre bedre debatt og demokratisk kontroll.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å styrke naturvernet gjennom parlamentarisk kontroll og hensynet til lokalt selvstyre og regjeringens forvaltningsmyndighet.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og følger nå den ordinære prosedyren for grunnlovsendringer.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne og referert i Stortinget.
Forslaget innebærer en forflytning av myndighet fra lokale folkevalgte organer og regjeringen til Stortinget, noe som kan begrense det lokale selvstyret i enkeltsaker.
Det viktigste i saken
- Forslaget innebærer en endring i Grunnloven § 112.
- Det foreslås at inngrep i natur av særlig verdi krever Stortingets samtykke.
- Forslagsstillerne ønsker å flytte beslutningsmyndighet fra regjering og kommune til Stortinget.
- Formålet er å gi naturen et sterkere vern mot kortsiktige politiske prioriteringer.
Mulige konsekvenser
- Dersom forslaget vedtas, vil Stortinget få en mer aktiv rolle i enkeltsaker om naturinngrep.
- Det kan føre til en endring i balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal kontroll i arealsaker.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og under behandling i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Konflikten står mellom ønske om parlamentarisk kontroll og hensynet til lokalt selvstyre.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om å grunnlovsfeste at inngrep i natur av særlig verdi krever Stortingets samtykke.
Partiet står bak forslaget og mener at dagens lovverk ikke har lykkes i å stanse naturtap. De argumenterer for at beslutningsmyndigheten i saker om alvorlige naturinngrep bør løftes til Stortinget for å sikre bedre debatt, opposisjonell kontroll og et sterkere vern av verdifull natur.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om å grunnlovsfeste at inngrep i natur av særlig verdi krever Stortingets samtykke.
Partiet mener at dagens naturforvaltning er for sårbar for kortsiktige politiske prioriteringer og regjeringens skjønn. De argumenterer for at forslaget vil demokratisere naturvernet, sikre at alvorlige inngrep får en grundigere behandling, og gi naturen et sterkere rettslig vern i tråd med Grunnloven § 112.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, kan ikke regjeringen eller kommuner godkjenne inngrep i natur av særlig verdi uten Stortingets samtykke, noe som gir Stortinget en direkte rolle i enkeltsaker.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)
Hva forslaget ville gjøre: Endre Grunnloven § 112 slik at inngrep til skade for natur av særlig verdi ikke kan iverksettes uten Stortingets samtykke.
Begrunnelse: Styrke naturvernet og sikre parlamentarisk kontroll med inngrep i verdifull natur.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.
Dokument 12:25 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100024