Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forslag om å grunnlovfeste retten til å søke asyl

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til å søke asyl)

Foreslått av SVMDG Birgit Oline Kjerstad, Dag-Inge Ulstein, Lan Marie Nguyen Berg og 3 til

Kort fortalt

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har fremmet forslag om å grunnlovfeste retten til å søke asyl. Forslaget innebærer å legge til et nytt ledd i Grunnloven § 93 for å styrke asylrettens status som en fundamental menneskerettighet. Forslaget er til behandling og skal avgjøres i en kommende stortingsperiode.

Grunnloven er Norges øverste lov og inneholder de mest grunnleggende reglene for hvordan landet styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. Å endre Grunnloven er en omfattende prosess som krever at forslag fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, etter et valg, med to tredjedels flertall. Dette forslaget går ut på å legge til et nytt ledd i Grunnloven § 93, som omhandler menneskerettigheter, for å eksplisitt slå fast retten til å søke asyl. Forslagsstillerne mener at asylretten er en fundamental menneskerettighet som bør beskyttes på det høyeste konstitusjonelle nivået, spesielt i en tid der de mener retten står under økende press. De viser til at asylretten er en del av vår humanistiske arv. Forslagsstillerne er uenige i vurderingen fra et tidligere menneskerettighetsutvalg (2011), som mente at en slik grunnlovfesting ville gjøre asylretten for lite fleksibel for fremtidige endringer. Forslaget inneholder flere alternative ordlyder for hvordan en slik grunnlovsbestemmelse kan formuleres.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. Grunnlovsforslag er forslag om å endre denne loven. Slike forslag må fremmes i én stortingsperiode og behandles og vedtas i den neste stortingsperioden etter et valg, for å sikre at endringene har bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener asylretten er en sentral menneskerettighet som bør ha konstitusjonelt vern, og de ønsker å motvirke det de oppfatter som et økende press på denne retten.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom forslagsstillernes ønske om å gi asylretten et sterkt konstitusjonelt vern og tidligere vurderinger om at en slik grunnlovfesting vil gjøre asylretten for lite fleksibel for faktiske endringer.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og kunngjort i Stortinget, og venter nå på behandling i en kommende stortingsperiode.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble referert i Stortinget og kunngjort for fremtidig behandling.

Å grunnlovfeste asylretten kan gi et sterkere rettslig vern, men kan samtidig redusere Stortingets fleksibilitet til å justere asylpolitikken gjennom vanlig lovgivning.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Grunnloven § 93.
  • Forslagsstillerne mener asylretten er under press og trenger sterkere vern.
  • Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
  • Grunnlovsforslag behandles i en kommende stortingsperiode etter et valg.

Mulige konsekvenser

  • Vedtak vil gi asylretten konstitusjonell status, noe som kan begrense Stortingets handlingsrom for fremtidige lovendringer på asylfeltet.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og kunngjort, og skal behandles i en kommende stortingsperiode.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

  • Rødt
    Ønsker å grunnlovsfeste retten til å søke asyl.

    Forslagsstillerne deler ikke Menneskerettighetsutvalgets konklusjon om å ikke grunnlovfeste asylretten, og mener det er gode grunner for å synliggjøre denne retten i Grunnloven.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ønsker å grunnlovsfeste retten til å søke asyl.

    Forslagsstillerne mener asylretten bør løftes til et konstitusjonelt nivå for å synliggjøre og styrke denne menneskerettigheten, spesielt i en tid der retten står under økende press. De viser til at asylretten er en del av vår kristne og humanistiske arv.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ønsker å grunnlovsfeste retten til å søke asyl.

    Forslagsstillerne mener det er nødvendig å lovfeste asylretten på et høyere konstitusjonelt nivå enn dagens utlendingslov for å sikre beskyttelse for mennesker på flukt fra forfølgelse.

  • Kristelig Folkeparti
    Ønsker å grunnlovsfeste retten til å søke asyl.

    Forslagsstillerne argumenterer for at asylretten bør grunnlovfestes som en del av den kristne og humanistiske arven, og at dette vil markere og konkretisere verdier det norske samfunnet er bygget på.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil retten til å søke asyl få et sterkere vern, og fremtidige endringer i asylpolitikken må forholde seg til denne grunnlovsbestemmelsen.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Birgit Oline Kjerstad (Sosialistisk Venstreparti), Dag-Inge Ulstein (Kristelig Folkeparti), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne), Marian Hussein (Sosialistisk Venstreparti), Tobias Drevland Lund (R), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste retten til å søke asyl gjennom et nytt ledd i § 93.

    Begrunnelse: Styrke asylrettens status som menneskerettighet.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:23 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100022

Kilder