Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal allemannsretten skrives inn i Grunnloven?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

Foreslått av Ap Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø og 2 til

Kort fortalt

Et representantforslag om å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre at retten til ferdsel og opphold i naturen får et sterkere rettslig vern på linje med eiendomsretten.

Allemannsretten er den tradisjonelle retten alle har til å ferdes og oppholde seg i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen, så lenge man opptrer hensynsfullt. Denne retten er i dag regulert gjennom friluftsloven. Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet ønsker å grunnlovfeste denne retten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven. Begrunnelsen er at eiendomsretten har hatt grunnlovsvern siden 1814, og at allemannsretten, som er en fundamental del av norsk kultur og samfunnsliv, bør ha et tilsvarende sterkt vern. Forslaget tar sikte på å beskytte allemannsretten mot raske eller tilfeldige endringer, og pålegge stat og kommune en plikt til å ta hensyn til denne retten i alle lov- og forvaltningsvedtak. Siden dette er et grunnlovsforslag, følger det en spesiell prosedyre der saken først kan vedtas etter neste stortingsvalg.

Hva er dette?

Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir enhver person rett til å ferdes og oppholde seg i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Retten er knyttet til en plikt om å opptre hensynsfullt og varsomt for å unngå skade på miljøet eller ulempe for grunneiere.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at allemannsretten er under press fra ulike utbyggingsinteresser og at den, som en sentral verdi for likeverd og fellesskap, bør ha samme grunnlovsmessige beskyttelse som eiendomsretten for å sikre at den forvaltes hensynsfullt for fremtiden.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi allemannsretten et absolutt grunnlovsvern for å sikre allmennhetens tilgang til natur, og behovet for å balansere dette mot eksisterende eiendomsrettigheter og forvaltningsmessig fleksibilitet.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og ligger nå til behandling i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet og referert i Stortinget.

En grunnlovsfesting kan begrense handlingsrommet for fremtidige politiske beslutninger som berører arealbruk, da slike vedtak må vurderes opp mot den grunnlovsfestede allemannsretten.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre den mot fremtidige endringer.
  • Allemannsretten er i dag regulert gjennom friluftsloven, men forslagsstillerne ønsker et sterkere rettslig vern.
  • Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet.
  • Grunnlovsforslag følger en spesiell prosedyre og kan først vedtas etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  • En grunnlovsfesting vil kunne begrense myndighetenes mulighet til å vedta tiltak som svekker allmennhetens tilgang til naturen.
  • Det kan skape en ny rettslig balansegang mellom allemannsretten og eiendomsretten i domstolene.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget. Grunnlovsforslag kan først vedtas etter neste stortingsvalg.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet har fremmet forslaget og støtter en grunnlovsfesting av allemannsretten.

  • Arbeiderpartiet
    Ønsker å grunnlovfeste allemannsretten.

    Forslagsstillerne argumenterer for at allemannsretten er en sentral norsk verdi som bør innlemmes i Grunnloven. De mener dette vil gi rettigheten et sterkere vern mot raske og tilfeldige endringer, og at det er naturlig at allemannsretten får grunnlovsvern når eiendomsretten allerede har det.

Hva betyr det?

En grunnlovsfesting vil gi allemannsretten et sterkere rettslig vern og pålegge myndighetene en konstitusjonell plikt til å sikre at retten ivaretas i alle vedtak.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø, Mani Hussaini og Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste allemannsretten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven.

    Begrunnelse: Sikre allemannsretten mot endringer og gi den samme rettslige status som eiendomsretten.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:22 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100021

Kilder