Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal påtalemyndighetens uavhengighet grunnlovsfestes?
Forslagsstillerne ønsker å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet og anklageprinsippet i Grunnloven § 96. Målet er å sikre at domstolene kun behandler straffesaker etter initiativ fra en uavhengig påtalemyndighet, og å hindre at politiske myndigheter kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker.
Grunnloven § 96 fastslår i dag grunnleggende rettigheter for den som er siktet i en straffesak. Forslagsstillerne ønsker å endre denne paragrafen for å grunnlovsfeste to prinsipper: anklageprinsippet og påtalemyndighetens uavhengighet. Anklageprinsippet innebærer at domstolene ikke kan starte en straffesak uten at påtalemyndigheten har tatt ut tiltale. Forslaget innebærer også en grunnlovfesting av at påtalemyndigheten skal være uavhengig fra den utøvende makt (regjeringen og Stortinget) i enkeltsaker. Dette er ment som en garanti mot at politiske myndigheter kan forsøke å påvirke eller instruere påtalemyndigheten i konkrete straffesaker. Forslaget er en oppfølging av en lovendring fra 2019, og forslagsstillerne mener det er naturlig å løfte dette prinsippet inn i Grunnloven for å sikre det mot fremtidige politiske endringer.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess med behandling i to stortingsperioder med valg imellom. § 96 omhandler rettssikkerhet i straffesaker, herunder retten til en rettferdig rettergang.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget er fremmet for å styrke rettssikkerheten ved å grunnlovsfeste at påtalemyndigheten skal være uavhengig fra politisk instruks i enkeltsaker, og for å tydeliggjøre anklageprinsippet som et fundament for forholdet mellom domstolene og den utøvende makt.
Hovedkonflikt
Det er ingen direkte konflikt beskrevet i kildene, da dette er et grunnlovsforslag som er fremmet for behandling i tråd med gjeldende prosedyrer.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og er nå under behandling som et grunnlovsforslag.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet
- 21. oktober 2025 · Behandling
Forslaget innebærer en begrensning i den politiske styringsmuligheten over påtalemyndigheten, til fordel for økt uavhengighet og rettssikkerhet.
Det viktigste i saken
- Forslaget innebærer en endring av Grunnloven § 96.
- Målet er å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
- Forslaget vil hindre politisk instruks i enkeltsaker.
- Anklageprinsippet skal også grunnlovfestes.
Mulige konsekvenser
- Ved vedtak vil påtalemyndighetens uavhengighet få et sterkere konstitusjonelt vern.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og under behandling i Stortinget.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
- Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og VenstreStøtter grunnlovsforslaget om å grunnlovsfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
Forslagsstillerne mener grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet er en naturlig oppfølging av lovendringen fra 2019. De argumenterer for at dette vil være en viktig garanti mot at politiske myndigheter gjennom flertallsvedtak i Stortinget forsøker å gripe inn i påtalemyndighetens vurderinger og beslutninger i enkeltsaker. Forslaget innebærer også en grunnlovfesting av anklageprinsippet.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil det bli konstitusjonelt forbudt for politiske myndigheter å instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet), Grunde Almeland (V), Audun Lysbakken (Sosialistisk Venstreparti)
Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste uavhengig anklage og påtalemyndighetens uavhengighet.
Begrunnelse: Sikre uavhengighet fra politisk instruks i enkeltsaker.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.
Dokument 12:21 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100020