Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal fellesskapets eierskap til fisken grunnlovsfestes?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om ny 112 a (om viltlevende marine ressurser)

Foreslått av Ap Bjørnar Skjæran, Frode Jacobsen, Geir Adelsten Iversen og 1 til

Kort fortalt

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovsfeste at viltlevende marine ressurser og retten til å høste av disse tilhører fellesskapet. Formålet er å sikre juridisk stabilitet, hindre privatisering av fiskeressursene og underbygge bærekraftig forvaltning for fremtidige generasjoner.

Forslagsstillerne ønsker å innføre en ny paragraf i Grunnloven, § 112 a, som slår fast at viltlevende marine ressurser og retten til å høste av disse tilhører fellesskapet. Dette prinsippet er i dag forankret i havressurslova, men forslagsstillerne mener at en grunnlovsfesting vil gi en sterkere juridisk stabilitet og et vern mot politiske endringer over tid. De viser til at allmenningsprinsippet har lange historiske røtter i Norge, fra Gulatingsloven og frem til i dag. Forslaget innebærer ikke at dagens kvotesystemer eller reguleringer blir grunnlovsstridige, men det setter en rettslig grense mot privatisering av retten til å høste av havets ressurser. Ved å plassere bestemmelsen rett etter Grunnloven § 112, som omhandler langsiktig forvaltning av naturressurser, ønsker forslagsstillerne å underbygge kravet om bærekraftig forvaltning. Forslaget ble fremmet i 2024 og må behandles etter neste stortingsvalg for å kunne vedtas.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Endringer i Grunnloven krever en spesiell prosess der forslag må fremmes i en stortingsperiode og behandles etter det påfølgende stortingsvalget for å sikre bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsker å gi fiskeressursene et sterkere vern mot skiftende politiske holdninger og hindre at retten til å høste av fellesskapets ressurser i havet privatiseres.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi fiskeressursene et grunnlovsfestet vern mot privatisering, og behovet for fleksibilitet i den løpende politiske forvaltningen av fiskeriene.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på behandling etter neste stortingsvalg.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet

En grunnlovsfesting vil begrense handlingsrommet for fremtidige lovgivere til å endre eierskapsstrukturen for marine ressurser, til fordel for økt juridisk stabilitet.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer en ny paragraf i Grunnloven, § 112 a.
  • Formålet er å slå fast at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet.
  • Forslaget skal hindre privatisering av retten til å høste av havets ressurser.
  • Forslaget må behandles etter neste stortingsvalg for å kunne vedtas.

Mulige konsekvenser

  • Ved vedtakelse vil det bli vanskeligere for fremtidige storting å privatisere fiskeressursene.
  • Det vil gi en sterkere juridisk beskyttelse av kystbefolkningens rettigheter.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og referert, og skal behandles etter neste stortingsvalg i tråd med Grunnlovens regler.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Konflikten står mellom ønsket om grunnlovsfestet vern og behovet for fleksibilitet i fiskeriforvaltningen.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter grunnlovsfesting av at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet.

    Partiet mener grunnlovsfesting vil gi juridisk stabilitet, hindre privatisering av ressursene, og sikre at de forvaltes til fellesskapets beste i tråd med historisk sedvane og bærekraft.

  • Senterpartiet
    Støtter grunnlovsfesting av at viltlevende marine ressurser tilhører fellesskapet.

    Partiet begrunner forslaget med at det vil forsterke vernet mot politiske endringer, sikre kystbefolkningens rettigheter, og hindre at retten til å høste av havets ressurser privatiseres.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det bli en grunnlovsfestet rettighet at fiskeressursene tilhører fellesskapet, noe som legger føringer for fremtidig utforming av fiskeripolitikken.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet), Bjørnar Skjæran (Arbeiderpartiet), Nils T. Bjørke (Senterpartiet) og Geir Adelsten Iversen (Senterpartiet)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovsfeste at viltlevende marine ressurser og retten til å høste av disse tilhører fellesskapet.

    Begrunnelse: Sikre juridisk stabilitet og hindre privatisering.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:20 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100019

Kilder