Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal Grunnloven få nye regler for unntakstilstand?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om ny § 113 b (grunnlovfesting av derogasjon)

Foreslått av ApV Frode Jacobsen, Grunde Almeland, Rasmus Hansson

Kort fortalt

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovfeste regler for «derogasjon», som er retten til å midlertidig fravike menneskerettigheter under krig eller nasjonale kriser. Målet er å erstatte ulovfestet nødrett med klare, forutsigbare rammer for å hindre misbruk av makt i krisesituasjoner.

Grunnloven er Norges øverste lov og setter rammene for hvordan landet styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. «Derogasjon» er et juridisk begrep for statens adgang til å midlertidig sette til side visse menneskerettigheter i ekstreme situasjoner, som krig eller nasjonale kriser. I dag hviler denne adgangen på ulovfestet konstitusjonell nødrett, noe forslagsstillerne mener skaper usikkerhet og fare for misbruk. Forslaget går ut på å innføre en ny paragraf, § 113 b, i Grunnloven. Denne skal regulere når og hvordan slike unntak kan gjøres. Forslaget innebærer at Stortinget kan vedta unntak ved krig eller annen nødstilstand som truer riket, men med strenge begrensninger. Blant annet foreslås det at visse rettigheter, som religionsfrihet, retten til frie valg og domstolenes uavhengighet, aldri skal kunne fravikes. Beslutninger om unntak skal ha en tidsbegrensning på 30 dager av gangen. Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Hva er dette?

Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Et grunnlovsforslag er et forslag om å endre denne loven. Slike forslag må fremmes i ett storting og behandles i det neste, noe som gjør prosessen langsom og grundig for å sikre stabilitet i landets styresett.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at dagens system, hvor unntak fra menneskerettigheter baserer seg på ulovfestet nødrett, er for uklart. De viser til at erfaringer fra kriser, som koronapandemien, og advarsler fra juridiske eksperter tilsier at det er behov for tydelige politiske og rettslige rammer for å beskytte demokratiet og rettsstaten mot potensielt misbruk.

Hovedkonflikt

Det er ingen direkte politisk konflikt knyttet til forslaget i de foreliggende dokumentene, men forslaget reiser prinsipielle spørsmål om balansen mellom statens behov for handlefrihet i kriser og individets vern mot inngrep.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget ble fremmet i 2024 og er under behandling i Stortinget. Det har ikke blitt fattet noe vedtak i saken ennå.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Frode Jacobsen, Grunde Almeland og Rasmus Hansson.

Forslaget veier behovet for statlig handlekraft i ekstreme kriser mot behovet for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir satt til side uten klare rettslige rammer.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer å grunnlovfeste en adgang til å fravike menneskerettigheter under krig eller nasjonale kriser (derogasjon).
  • Dette skal erstatte ulovfestet konstitusjonell nødrett med klare, lovfestede rammer.
  • Forslaget inneholder en liste over rettigheter som aldri skal kunne fravikes, inkludert religionsfrihet og retten til frie valg.
  • Beslutninger om derogasjon skal tidsbegrenses til 30 dager av gangen.

Mulige konsekvenser

  • Vedtakelse vil gi en mer forutsigbar rettstilstand i krisesituasjoner.
  • Det vil sette tydelige grenser for statens maktbruk og beskytte sentrale rettigheter mot unntak.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og er til behandling i Stortinget.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, som alle støtter initiativet.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter forslaget om å grunnlovfeste regler for derogasjon.

    Mener at dagens ulovfestede konstitusjonelle nødrett utgjør en fare for misbruk. En grunnlovfesting vil sikre klarere rammer for når og hvordan menneskerettigheter kan fravikes, og fungere som et bolverk mot nedbygging av rettsstatsprinsipper.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter forslaget om å grunnlovfeste regler for derogasjon.

    Vektlegger at en grunnlovfesting vil begrense statens mulighet til å tilsidesette menneskerettigheter gjennom nødrettstiltak. Mener det er viktig å sikre rettsstatsprinsipper også under endrede politiske rammebetingelser, slik erfaringer fra koronapandemien har vist.

  • Venstre
    Støtter forslaget om å grunnlovfeste regler for derogasjon.

    Argumenterer for at det er behov for klare politiske og rettslige rammer i Grunnloven for krisesituasjoner. Dette vil forhindre at ulovfestet nødrett undergraver menneskerettighetene og samsvarer med målet om at sentrale statsrettslige elementer skal stå i Grunnloven.

Hva betyr det?

Vedtak vil gi en eksplisitt grunnlovsbestemmelse for unntakstilstand, noe som gir innbyggere og domstoler større forutsigbarhet om hvilke rettigheter som er absolutte.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet), Grunde Almeland (V), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste regler for derogasjon (fravikelse av menneskerettigheter) med tidsbegrensning og liste over rettigheter som ikke kan fravikes.

    Begrunnelse: Sikre klarere regler for nødrett og hindre misbruk.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:19 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100018

Kilder