Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal folket få rett til å kreve rådgivende folkeavstemninger?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 49 og § 76 (om rådgivende folkeavstemninger)

Foreslått av R Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar

Kort fortalt

Forslaget vil endre Grunnloven for å innføre en ordning med rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Det foreslås at avstemninger kan kreves enten av 2 % av de stemmeberettigede eller av en tredjedel av stortingsrepresentantene.

Dette er et grunnlovsforslag fra Rødt som ønsker å innføre en mekanisme for rådgivende folkeavstemninger i Norge. Grunnloven har i dag ingen bestemmelser om dette. Forslaget innebærer at innbyggere kan kreve folkeavstemning dersom 2 % av de stemmeberettigede støtter forslaget. I tillegg foreslås det at et mindretall på Stortinget, bestående av minst en tredjedel av representantene, skal ha rett til å kreve en slik avstemning. Forslagsstillerne understreker at avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende, for å bevare dagens maktfordeling der Stortinget har det endelige ansvaret for lover og budsjetter. Forslaget inneholder fem ulike alternativer for hvordan disse bestemmelsene kan skrives inn i Grunnloven, enten i § 49 eller § 76.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. Forslag om å endre den må fremmes i én stortingsperiode og behandles i den neste. Dette er et representantforslag om å legge til nye bestemmelser i Grunnloven.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsker å tette gapet mellom folkemeningen og det parlamentariske flertallet, samt gi mindretallet på Stortinget et verktøy for å teste folkemeningen i konkrete saker.

Hovedkonflikt

Forslaget søker å innføre direkte demokratiske elementer i det representative systemet. Konflikten ligger i å balansere dette med dagens parlamentariske ansvarsforhold.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og registrert i Stortingets saksbehandling.

  1. 2023-2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslag 17 (2023-2024) ble fremmet av Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar.
  2. 21. oktober 2025 · Behandling Saken er registrert som under behandling i Stortinget.

Forslaget balanserer behovet for økt deltakelse mot risikoen for å utfordre Stortingets ansvar for lover og budsjetter, ved å spesifisere at avstemningene kun skal være rådgivende.

Det viktigste i saken

  • Forslaget vil innføre rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå.
  • Avstemning kan kreves av 2 % av de stemmeberettigede eller 1/3 av stortingsrepresentantene.
  • Avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende, for å bevare dagens maktfordeling.
  • Forslaget inneholder fem ulike alternativer for hvordan endringene kan skrives inn i Grunnloven.

Mulige konsekvenser

  • Dersom forslaget vedtas, vil det etablere en ny rettighet for innbyggere og mindretall på Stortinget til å kreve folkeavstemninger.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og under behandling i Stortinget.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av Rødt. Ingen andre partier har dokumenterte standpunkter i de tilgjengelige kildene.

  • Rødt
    Støtter forslaget om å grunnlovsfeste rådgivende folkeavstemninger.

    Forslagsstillerne ønsker å innføre en mekanisme for deltakende demokrati som utfyller det representative demokratiet. De argumenterer for at folket bør kunne gi råd i konkrete saker, og at et mindretall på Stortinget bør ha rett til å kartlegge folkemeningen. Forslaget skal sikre at folkeavstemninger er rådgivende, ikke bindende, for å bevare maktfordelingen i Grunnloven.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det innføre en ny rettighet i Grunnloven som åpner for at innbyggere og et mindretall på Stortinget kan kreve rådgivende folkeavstemninger i nasjonale saker.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Dokument 12:17 (2023-2024)

    Foreslått av: Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar (Rødt)

    Hva forslaget ville gjøre: Innføre rådgivende folkeavstemninger med fem ulike alternativer for organisering i Grunnloven.

    Begrunnelse: Ønske om mer deltakende demokrati.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.

    Dokument 12:17 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100016

Kilder