Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.

Skal tronfølgerens barn kunne fungere som regent?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)

Foreslått av ApH André N. Skjelstad, Carl I. Hagen, Kjell Ingolf Ropstad og 3 til

Kort fortalt

Et grunnlovsforslag foreslår å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent når kongen og kronprinsen er forhindret. Målet er å sikre at en kongelig fungerer som statsoverhode i slike situasjoner, fremfor at regjeringen må ta over rollen, samt å gi tronarvingen erfaring.

Grunnloven § 41 regulerer hvem som fungerer som statsoverhode når kongen er utenlands eller syk. I dag er regelen at kronprinsen trer inn som regent. Hvis også kronprinsen er forhindret, fungerer regjeringen i plenum som statsoverhode. Forslagsstillerne ønsker å endre denne paragrafen slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom både kongen og kronprinsen er forhindret. Begrunnelsen er at dette vil gi tronarvingen verdifull erfaring for sin fremtidige rolle som monark, og samtidig lette arbeidsbyrden for kronprinsen. Et viktig poeng for forslagsstillerne er å unngå situasjoner der regjeringen må fungere som statsoverhode. De peker på at det kan være uheldig dersom en regjering som fungerer som statsoverhode må administrere et regjeringsskifte eller omdanne seg selv, spesielt i uklare parlamentariske situasjoner. Forslaget henter inspirasjon fra praksis i andre monarkier som Danmark, Sverige og Storbritannia.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. § 41 i Grunnloven fastsetter reglene for hvem som skal utøve kongemakten når kongen er forhindret fra å utføre sine oppgaver, for eksempel ved sykdom eller utenlandsopphold.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens ordning, der regjeringen må fungere som statsoverhode hvis både kongen og kronprinsen er forhindret, kan være uheldig. De ønsker å sikre at en kongelig person alltid fungerer som statsoverhode for å unngå at regjeringen får en slik rolle, særlig i forbindelse med regjeringsskifter.

Hovedkonflikt

Det er ingen konflikt i saken, da forslaget er fremmet av representanter fra seks ulike partier på tvers av det politiske spekteret.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og er under behandling i Stortinget som en grunnlovssak.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en utvidelse av hvem som kan utøve kongemakten, noe som kan gi mer stabilitet i statsoverhodets funksjon, men det endrer også den tradisjonelle rollen til regjeringen i slike situasjoner.

Det viktigste i saken

  • Forslaget vil endre Grunnloven § 41.
  • Tronfølgerens førstefødte skal kunne fungere som regent.
  • Målet er å unngå at regjeringen fungerer som statsoverhode.
  • Forslaget er fremmet av representanter fra seks partier.

Mulige konsekvenser

  • Dersom forslaget vedtas, vil tronfølgerens førstefødte få en formell rolle som regent i kongens og kronprinsens fravær.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og er til behandling i Stortinget.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 16. juni 2026 Innstilling Nå
  4. Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort

Debatt og vedtak: 3. november 2026.

Hva mente partiene?

Det er ingen konflikt i saken, da forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og mener endringen vil gi tronfølgerens barn verdifull erfaring, lette kronprinsens arbeidsbyrde og sikre en mer robust ordning ved regjeringsskifter eller sykdom.

  • Senterpartiet
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og begrunner støtten med at dagens ordning er for begrenset, og at det er behov for en stedfortreder for kronprinsen for å sikre kontinuitet i statsoverhodets funksjoner.

  • Kristelig Folkeparti
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og mener endringen er nødvendig for å modernisere ordningen og sikre at tronfølgerens barn kan opparbeide seg erfaring som regent.

  • Venstre
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og støtter utvidelsen av hvem som kan fungere som regent for å sikre at statsoverhodets funksjoner ivaretas på en trygg måte.

  • Høyre
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og mener endringen vil gjøre det enklere for kronprinsen å reise utenlands, samt fungere som en sikkerhetsventil ved regjeringskriser.

  • Fremskrittspartiet
    Støtter forslaget

    Partiet er medforslagsstiller og argumenterer for at endringen vil forhindre uheldige situasjoner der regjeringen fungerer som statsoverhode uten en regent, samt gi tronarvingen nødvendig erfaring.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil tronfølgerens førstefødte kunne tre inn som regent, noe som reduserer behovet for at regjeringen må fungere som statsoverhode.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Sverre Myrli (Arbeiderpartiet), Carl I. Hagen (Frp), Marit Arnstad (Senterpartiet), Trond Helleland (H), André N. Skjelstad (V), Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti)

    Hva forslaget ville gjøre: Endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent.

    Begrunnelse: Sikre kongelig fungering som statsoverhode og gi tronarvingen erfaring.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:16 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100015
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100015

Kilder