Enstemmig vedtatt i Stortinget 3. februar 2026.
Stortinget beholder dagens regler for grunnlovsendringer
Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt, men fikk ikke nødvendig flertall. Dagens ordning, der grunnlovsforslag behandles én gang etter et valg, videreføres.
Grunnloven § 121 er paragrafen som bestemmer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Norges grunnlov. I dag innebærer prosessen at forslag fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i den påfølgende perioden. Det har vært diskutert om denne prosessen er for enkel, og om den sikrer nok utredning og offentlig debatt før viktige endringer gjøres. Flere representanter fremmet forslag om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget først skulle votere over forslagene i samme periode som de fremmes, for å sikre at velgerne er kjent med forslagene før et valg. Stortinget har nå behandlet disse forslagene og valgt å ikke vedta dem. Det betyr at dagens regler for hvordan Grunnloven endres forblir uendret.
Hva er dette?
Grunnloven § 121 er den juridiske bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan endre Norges grunnlov. Siden Grunnloven er landets øverste lov, er prosedyren for å endre den strengere enn for vanlige lover, og krever blant annet to tredjedels flertall.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet for å møte kritikk om at dagens prosedyre for grunnlovsendringer mangler formelle krav til utredning og offentlig debatt, og for å sikre at velgerne kan ta informerte valg basert på kjennskap til foreslåtte grunnlovsendringer.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert prosedyre for grunnlovsendringer, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at nye regler ikke garanterer mer debatt.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise tre ulike grunnlovsforslag om endring av § 121, og opprettholder dermed gjeldende rett.
- 21. oktober 2025 · Forslag fremmet Grunnlovsforslagene ble formelt fremmet i Stortinget.
- 27. januar 2026 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke bifalle forslagene.
- 3. februar 2026 · Votering Stortinget stemte ned forslagene og vedtok komiteens tilråding om å ikke bifalle endringene.
Etter en grundig utredning valgte Stortinget å prioritere dagens enkle prosedyre fremfor et mer komplisert regelverk som ikke nødvendigvis ville ført til mer offentlig debatt.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vurdert tre forslag om å endre Grunnloven § 121.
- Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.
- Hensikten var å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt.
- Stortinget vedtok å avvise forslagene, og dagens prosedyre videreføres.
Mulige konsekvenser
- Grunnlovsendringer vil fortsatt behandles i én samlet prosess etter valg.
- Det vil ikke bli innført nye formelle krav til utredning av grunnlovsforslag i denne omgang.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Ikke vedtatt. Stortinget valgte å avvise forslagene om endring i Grunnloven § 121, og dagens prosedyre videreføres.
Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for, 109 mot i salen
Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.
Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert prosedyre for grunnlovsendringer.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og HøyreStøttet forslag 15 om endring i § 121.
Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.
- ArbeiderpartietMotstander av forslagene om endring i § 121.
Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt. De vektlegger også at forslagsretten ikke bør begrenses av en silingsprosess før valget.
- Senterpartiet og FremskrittspartietMotstander av forslagene om endring i § 121.
Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr vedtaket at prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.
Hva skjer videre
Det er foreløpig ingen planlagte nye behandlinger av endringer i § 121.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Innføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.
Begrunnelse: Sikre bedre utredning og informerte valg for velgerne.
Forskjell fra hovedforslaget: Originalt forslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet
Dokument 12:15 (2023-2024)
- Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 27. jan. 2026 Innstilling
- 3. feb. 2026 Debatt
- 3. feb. 2026 Votering
- 3. feb. 2026 Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100014
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 100014