Hopp til innhold

Enstemmig vedtatt i Stortinget 3. februar 2026.

Stortinget beholder dagens regler for grunnlovsendringer

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for fremsettelse og behandling av grunnlovsforslag)

Foreslått av Ap Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø

Kort fortalt

Stortinget har avvist tre grunnlovsforslag om å endre prosedyren for grunnlovsendringer i § 121. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å ikke bifalle noen av forslagene, og dagens prosedyre videreføres dermed.

Grunnloven § 121 regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Grunnloven. I dag behandles grunnlovsforslag kun én gang, i stortingsperioden etter at forslaget ble fremmet. Det har vært diskutert om denne prosedyren gir nok tid til utredning og offentlig debatt. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet med mål om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget først behandler forslaget i samme periode som det fremmes, og deretter tar en endelig avgjørelse etter neste valg. Forslagsstillerne mente dette ville sikre bedre kvalitet, økt utredning og gi velgerne bedre mulighet til å orientere seg før valg. Kontroll- og konstitusjonskomiteen var delt i synet på forslagene. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente at dagens regler i hovedsak fungerer bra, og at det ikke er sikkert at et mer komplisert regelverk ville føre til mer debatt. De pekte også på at Stortinget allerede har mulighet til å innhente utredninger ved behov. Et mindretall bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ønsket endringene velkommen for å styrke beslutningsgrunnlaget. Stortinget stemte til slutt ned alle de tre forslagene, og dagens prosedyre for grunnlovsendringer forblir uendret.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er bestemmelsen som fastsetter spillereglene for hvordan Norges Grunnlov kan endres. Den krever i dag at forslag fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden, med krav om to tredjedels flertall.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet for å bøte på det som ble ansett som svakheter ved dagens prosedyre, spesielt manglende krav til utredning og begrenset mulighet for velgere til å ta informerte valg om grunnlovsendringer.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og sikrer forutsigbarhet, og de som mente prosessen må strammes inn med to behandlinger for å sikre bedre kvalitet og demokratisk forankring.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har behandlet tre grunnlovsforslag og avvist alle. Dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres uendret.

  1. 2. oktober 2023 · Utvalgsrapport
  2. 27. januar 2026 · Komitéinnstilling
  3. 3. februar 2026 · Stortingsvedtak

Valget sto mellom å beholde en enkel og etablert prosedyre eller å innføre en mer omfattende totrinnsmodell som kunne øke utredningskravene, men også gjøre prosessen mer komplisert.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vurdert tre forslag om å endre prosedyren for grunnlovsendringer i § 121.
  • Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt.
  • Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente dagens prosedyre fungerer tilfredsstillende.
  • Alle forslagene ble avvist, og dagens prosedyre videreføres.

Mulige konsekvenser

  • Dagens prosedyre for grunnlovsendringer forblir uendret, noe som betyr at det ikke innføres nye krav til utredning eller totrinnsbehandling.

Hva skjedde

Enstemmig vedtatt.

Ikke vedtatt. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å avvise forslagene, og dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres dermed uendret.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF.  57 for, 109 mot i salen

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og sikrer forutsigbarhet.

  • Rødt
    Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Partiet mener dagens prosedyre er mangelfull og at den ikke sikrer et godt nok utredningsgrunnlag. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å styrke kvaliteten og velgernes mulighet til å ta informerte valg.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Partiet peker på at dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De mener at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag, i tråd med hvordan alminnelige lovforslag behandles.

  • Arbeiderpartiet
    Motstander av forslagene om endring i § 121.

    Partiet mener dagens regler for grunnlovsendringer i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt, komplisert regelverk vil føre til mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for debatt uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag i praksis blir grundig utredet før vedtak, og at Stortinget har tilstrekkelige muligheter til å innhente informasjon.

  • Senterpartiet
    Motstander av forslagene om endring i § 121.

    Partiet er enig i at dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt og komplisert regelverk vil sikre mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for dette uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

  • Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
    Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Partiet mener dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag.

  • Høyre
    Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, spesielt knyttet til manglende utrednings- og beslutningsgrunnlag, og at det er vanskelig for velgerne å ta informerte valg. De støtter prinsippet om at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre kvalitet og folkelig forankring.

  • Fremskrittspartiet
    Motstander av forslagene om endring i § 121.

    Partiet deler flertallets vurdering om at dagens regler i hovedsak fungerer godt. De er usikre på om nye, kompliserte regler vil gi mer offentlig debatt og peker på at Stortinget allerede har forsøkt å stimulere til dette uten hell. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

Hva betyr det?

Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye formelle krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

Hva skjer videre

Det er ingen planlagte oppfølginger da saken er avsluttet.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Endre § 121 for å innføre totrinnsbehandling.

    Begrunnelse: Ønske om bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag til endring.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet

    Stortingsreferat 03.02.2026

    • Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Votering 26730 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 57 for, 109 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 27. jan. 2026 Innstilling
  4. 3. feb. 2026 Debatt
  5. 3. feb. 2026 Votering
  6. 3. feb. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100013
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder