Hopp til innhold

Ikke vedtatt - 26 for, 141 mot i Stortinget 3. februar 2026.

Stortinget har avvist forslag om å innføre republikk

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

Foreslått av MDG Grete Wold, Heidi Nordby Lunde, Ingvild Wetrhus Thorsvik og 4 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et grunnlovsforslag om å endre Norges styreform fra monarki til republikk. Forslaget innebar å erstatte kongen med en valgt president og kreve folkeavstemning for endringen. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget, mens et stort flertall stemte mot.

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter hvordan landet skal styres. Et representantforslag foreslo å endre Grunnloven for å gå fra monarki til republikk. Dette ville innebære at Norge ikke lenger skulle ha en konge som statsoverhode, men en valgt president. Forslagsstillerne ønsket også at en slik endring skulle bekreftes gjennom en folkeavstemning. Forslaget innebar omfattende endringer i Grunnloven for å fjerne referanser til kongen og overføre myndighet til regjeringen og en fremtidig president. Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet saken og et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti anbefalte at forslaget ikke ble bifalt. De viste til at monarkiet har lang tradisjon i Norge og bred oppslutning i befolkningen. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget, med argumenter om at et arvelig statsoverhode er en anakronisme i et moderne demokrati. Stortinget stemte ned forslaget i tråd med komiteens innstilling.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges fundamentale lovverk som definerer statens styreform, borgernes rettigheter og forholdet mellom de statlige institusjonene. Forslag om endringer i Grunnloven krever kvalifisert flertall i Stortinget og følger en spesiell prosedyre.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å modernisere statsformen ved å erstatte et arvelig monarki med en valgt president, og mente at dette ville være det naturlige sluttpunktet for demokratiseringen av Norge som startet i 1814.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket å bevare monarkiet som en historisk og samlende institusjon med bred folkelig støtte, og de som mente at et arvelig statsoverhode er uforenlig med moderne demokratiske verdier.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i Stortinget og forslaget ble avvist. Ingen endringer i Grunnloven ble vedtatt.

  1. 21. oktober 2025 · Forslag fremmet
  2. 27. januar 2026 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen innstilte på at forslaget ikke skulle bifalles.
  3. 3. februar 2026 · Votering Stortinget stemte ned forslaget.

Debatten veide prinsippet om folkevalgt statsoverhode mot tradisjon, stabilitet og den dokumenterte folkelige støtten til monarkiet.

Det viktigste i saken

  • Forslaget om å innføre republikk i Norge ble avvist av Stortinget.
  • Forslagsstillerne ønsket en valgt president og folkeavstemning om statsform.
  • Flertallet i Stortinget viste til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.
  • Mindretallet mente monarkiet er en anakronisme som ikke passer i et moderne demokrati.

Mulige konsekvenser

  • Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki uten endringer i statsoverhodets rolle.

Hva skjedde

Ikke vedtatt - 26 for, 141 mot.

Forslaget om å innføre republikk ble ikke vedtatt. Det alternative forslaget om å utrede overgang til republikk ble heller ikke vedtatt.

26 stemte for forslaget og 141 mot. 2 var ikke til stede.

Voteringen

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. Ikke vedtatt
26 for forslaget
141 mot forslaget

2 ikke til stede

For forslaget
RSV
Mot forslaget
SpKrFHFrP
Delt
Ap 3 for og 50 mot. MDG 3 for og 4 mot. V 2 for og 1 mot

Grafikken viser hvem som stemte for og mot forslaget.

Hvordan lese for og mot For forslaget: partiet ville vedta forslaget.
Mot forslaget: partiet ville ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 9 for · 0 mot
  • SV 9 for · 0 mot
  • Ap 3 for · 50 mot
  • Sp 0 for · 9 mot
  • MDG 3 for · 4 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 6 mot · 1 fraværende
  • V 2 for · 1 mot
  • H 0 for · 24 mot
  • FrP 0 for · 47 mot
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 2 på vegne av MDG.  17 for, 150 mot i salen

Stortinget ber regjeringen utrede en overgang til republikk i Norge. Utredningen skal vurdere fordeler og ulemper ved å endre statsform til republikk og vurdere ulike modeller for innføring av republikansk styreform i Norge.

Stemmer i salen: 17 for, 150 mot og 2 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 20 for · 149 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte mot.

  • Rødt
    Ville innføre republikk

    Mener monarkiet er en fortidslevning og at demokratiske verdier tilsier et valgt statsoverhode.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ville innføre republikk

    Mener monarkiet er en anakronisme og at statsoverhodet bør velges av folket.

  • Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet
    Ville beholde monarkiet

    Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ville utrede republikk

    Ønsket en utredning av ulike modeller for republikk.

Hva betyr det?

Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki. Det er ingen pågående prosess for å endre statsform.

Hva skjer videre

Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget da det er avvist.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 2 fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne:

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen utrede overgang til republikk.

    Begrunnelse: Ønske om utredning av alternativer.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag om utredning.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot)

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet

    Voteringsprotokoll 26729

    • Forslag nr. 2 på vegne av MDG. Votering 26729 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 150 mot, 0 avholdende og 2 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Endre Grunnloven for å innføre republikk.

    Begrunnelse: Ønske om valgt statsoverhode.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette var selve hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 3 for, 50 mot), Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 3 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 3 for, 50 mot), Fremskrittspartiet, Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 3 for, 4 mot), Senterpartiet

    Voteringsprotokoll 26728

    • Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. Votering 26728 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 141 mot, 0 avholdende og 2 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 27. jan. 2026 Innstilling
  4. 3. feb. 2026 Debatt
  5. 3. feb. 2026 Votering
  6. 3. feb. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100012
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder