Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.

Skal Stortinget godkjenne bruk av norske styrker i utlandet?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endringer i §§ 25 og 26 (om krav om Stortingets samtykke for bruk av norske styrker i utlandet og om konsultasjoner mellom Stortinget og regjeringen i viktige utenriks- og forsvarssaker)

Foreslått av SV Audun Lysbakken, Ingrid Fiskaa

Kort fortalt

Et grunnlovsforslag foreslår å kreve Stortingets samtykke for bruk av norske militære styrker i utlandet, med unntak for akutt forsvar av Norge. Forslaget innebærer også å grunnlovfeste den eksisterende konsultasjonsordningen mellom regjeringen og Stortinget i viktige utenriks- og forsvarssaker for å sikre stabilitet og demokratisk kontroll.

Forslaget tar sikte på å modernisere Grunnloven (§§ 25 og 26) når det gjelder bruk av militærmakt og forholdet mellom regjeringen og Stortinget. Dagens grunnlovstekst bruker utdaterte begreper som landvern og linjetropper, og praksisen med å sende norske styrker til utlandet er i stor grad overlatt til regjeringen uten krav om et formelt vedtak i Stortinget. Forslagsstillerne ønsker å etablere et tydelig krav om at Stortinget må samtykke til militære intervensjoner i utlandet, samtidig som det åpnes for unntak dersom det er tvingende nødvendig for å forsvare Norge. I tillegg foreslås det å grunnlovfeste den eksisterende konsultasjonsordningen, der regjeringen konsulterer Stortinget i viktige utenriks- og forsvarssaker. Formålet er å sikre at denne ordningen forblir stabil og ikke kan endres uten en grunnlovsprosess, uavhengig av fremtidig politisk klima.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statsmakten og borgernes rettigheter. Endringer i Grunnloven krever en spesiell prosess der forslag fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, etter et stortingsvalg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at beslutninger om å sende norske styrker til krig er det mest alvorlige en stat kan gjøre, og at dagens praksis mangler tilstrekkelig demokratisk kontroll og åpenhet. De ønsker å sikre at slike beslutninger har et klart parlamentarisk flertall bak seg.

Hovedkonflikt

Konflikten dreier seg om maktbalansen mellom regjeringen og Stortinget i utenriks- og forsvarspolitikk, spesielt om regjeringen skal beholde sin nåværende handlefrihet eller om det skal innføres et konstitusjonelt krav om parlamentarisk samtykke.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og sendt til komitébehandling.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble fremmet av Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa.
  2. 21. oktober 2025 · Referert Forslaget ble referert i Stortinget.
  3. 16. juni 2026 · Komitéfrist Frist for komitébehandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forslaget veier ønsket om økt demokratisk kontroll og åpenhet mot behovet for regjeringens handlefrihet i akutte situasjoner.

Det viktigste i saken

  • Forslag om å kreve Stortingets samtykke for militære operasjoner i utlandet.
  • Forslag om å grunnlovfeste konsultasjonsordningen mellom regjeringen og Stortinget.
  • Unntak for akutt forsvar av Norge.
  • Grunnlovsforslag krever behandling etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  • Styrket parlamentarisk kontroll med utenlandsoperasjoner.
  • Økt åpenhet om beslutningsgrunnlag for militær deltakelse.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og til behandling i komité.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 16. juni 2026 Innstilling Nå
  4. Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort

Debatt og vedtak: 3. november 2026.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av Sosialistisk Venstreparti. Ingen andre partier har tatt formell stilling i saken ennå.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter grunnlovsfesting av krav om Stortingets samtykke for militære utenlandsoperasjoner og konsultasjonsordningen.

    Partiet mener dagens praksis med hemmelige konsultasjoner svekker den demokratiske kontrollen og åpenheten rundt krigsdeltakelse. De ønsker å grunnlovfeste at Stortinget som hovedregel skal samtykke til militære intervensjoner i utlandet, med unntak for tvingende nødvendig forsvar av Norge, samt grunnlovfeste konsultasjonsordningen for å sikre stabilitet og parlamentarisk forankring.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, blir regjeringen konstitusjonelt pålagt å søke Stortingets godkjennelse før militære styrker sendes til utlandet, noe som formaliserer dagens politiske praksis.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa (Sosialistisk Venstreparti)

    Hva forslaget ville gjøre: Kreve Stortingets samtykke for bruk av norske styrker i utlandet og grunnlovfeste konsultasjonsordningen.

    Begrunnelse: Øke demokratisk kontroll og åpenhet.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget.

    Dokument 12:12 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100011
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100011

Kilder