Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.
Skal Grunnlovens regler for krig og utenrikspolitikk oppdateres?
Stortinget behandler forslag om å modernisere Grunnlovens bestemmelser om forsvarsmakt og utenriksstyre. Forslagene tar sikte på å oppdatere utdatert ordlyd i §§ 25, 26 og 75, samt vurdere grunnlovsfesting av regjeringens konsultasjonsplikt med Stortinget i viktige utenriks- og forsvarssaker.
Grunnloven er Norges øverste lov, og paragrafene 25 og 26 regulerer forholdet mellom Stortinget og regjeringen når det gjelder bruk av militærmakt og utenrikspolitikk. Deler av ordlyden i disse paragrafene stammer fra 1814 og inneholder utdaterte begreper som ikke lenger beskriver hvordan Forsvaret eller utenriksstyret fungerer i dag. Forslagene som behandles, har som hovedmål å modernisere språket slik at lovteksten samsvarer med dagens rettstilstand og praksis. Dette skal bidra til økt tillit og legitimitet ved at reglene blir lettere å forstå for både folkevalgte og befolkningen. Et sentralt stridstema er om regjeringens plikt til å konsultere Stortinget i viktige utenriks- og forsvarssaker bør skrives direkte inn i Grunnloven, eller om dagens praksis basert på sedvane og forretningsorden er tilstrekkelig. Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at en grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten kan gjøre systemet for rigid, mens et mindretall mener det er viktig for å sikre demokratisk kontroll.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges fundamentale lovverk. Paragrafene 25 og 26 fastsetter rammene for Kongens (regjeringens) myndighet over Forsvaret og utenrikspolitikken, inkludert Stortingets rolle ved krig, fred og inngåelse av internasjonale avtaler.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsker å rydde opp i foreldet språk som ikke lenger gir et dekkende uttrykk for dagens rettstilstand, for å motvirke tvil om konstitusjonell legitimitet ved viktige beslutninger.
Hovedkonflikt
Striden står mellom de som ønsker en språklig modernisering uten materielle endringer, og de som mener at Grunnloven bør styrkes ved å lovfeste regjeringens konsultasjonsplikt overfor Stortinget.
Slik har saken utviklet seg
Saken har beveget seg fra utvalgsutredning (Dokument 20) til komitébehandling, hvor det nå foreligger en innstilling med ulike syn på grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
- 20. juni 2024 · Utvalgsrapport Utvalg for utredning av Grunnloven §§ 25 og 26 leverte sin rapport.
- 21. oktober 2025 · Forslag fremmet Grunnlovsforslagene ble formelt fremmet i Stortinget.
- 16. juni 2026 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling.
Å grunnlovfeste konsultasjonsplikten kan gi økt demokratisk forankring, men flertallet frykter at det kan føre til uheldig rigiditet i tidskritiske situasjoner.
Det viktigste i saken
- Forslag om å modernisere språket i Grunnloven §§ 25, 26 og 75 g.
- Forslag om å grunnlovfeste regjeringens konsultasjonsplikt i utenriks- og forsvarssaker.
- Flertallet i komiteen ønsker modernisering, men vil beholde konsultasjonsordningen som praksis.
- Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt) ønsker å grunnlovfeste konsultasjonsplikten for å sikre demokratisk kontroll.
Mulige konsekvenser
- En vedtatt modernisering vil gi en mer forståelig grunnlovstekst.
- Avvisning av grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten betyr at dagens praksis fortsetter uendret.
Hvor står saken
Komiteen har avgitt innstilling, men saken er ikke ferdigbehandlet i Stortinget.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 16. juni 2026 Innstilling Nå
- Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
- Votering
- Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort
Debatt og vedtak: 3. november 2026.
Hva mente partiene?
Striden står mellom de som ønsker en språklig modernisering uten materielle endringer.
- RødtStøtter deler av moderniseringen, men har omfattende dissens på § 25 og ønsker grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet støtter moderniseringen av Grunnloven, men anbefaler ikke forslag 11 i sin helhet, da de er uenige i endringene i § 25 andre, fjerde og femte ledd. De støtter derimot grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter modernisering av Grunnloven og ønsker grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet støtter moderniseringen av Grunnloven, men har et avvikende syn på enkelte ledd i § 25. De ønsker også å grunnlovfeste konsultasjonsordningen for å sikre at kjernen i denne ordningen er forankret i Grunnloven.
- ArbeiderpartietStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet mener Grunnloven bør moderniseres for å være språklig oppdatert og tydelig, men argumenterer for at konsultasjonsordningen fungerer godt som en etablert praksis. De frykter at en grunnlovsfesting kan føre til uheldig rigiditet og foretrekker fleksibiliteten i dagens system.
- SenterpartietStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet støtter moderniseringen av Grunnlovens ordlyd for å sikre klarhet i myndighetsforhold. De mener samtidig at konsultasjonsordningen er best tjent med å forbli basert på langvarig praksis fremfor å grunnlovfestes, da dette ivaretar nødvendig fleksibilitet.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter modernisering av Grunnloven og ønsker grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet støtter moderniseringen av Grunnloven, men har et avvikende syn på enkelte ledd i § 25. De ønsker også å grunnlovfeste konsultasjonsordningen, da de mener dette er en sentral del av det konstitusjonelle systemet som bør nedfelles i Grunnloven.
- Kristelig FolkepartiStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet mener det er viktig å modernisere Grunnloven for å tydeliggjøre myndighetsforholdene. De støtter flertallets vurdering om at konsultasjonsordningen fungerer godt som praksis og at en grunnlovsfesting kan gi uheldig rigiditet.
- VenstreStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet støtter moderniseringen av Grunnloven for å sikre at konstitusjonelle kompetanseregler fremstår klare og anvendelige. De er en del av flertallet som mener at konsultasjonsordningen fungerer godt som praksis og ikke bør grunnlovfestes.
- HøyreStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet mener det er viktig å oppdatere Grunnloven for å reflektere dagens rettstilstand og sikkerhetspolitiske situasjon. De mener imidlertid at konsultasjonsordningen fungerer godt slik den er, og at en grunnlovsfesting kan svekke fleksibiliteten og Stortingets mulighet for løpende justeringer.
- FremskrittspartietStøtter modernisering av Grunnloven, men ønsker ikke grunnlovsfesting av konsultasjonsplikten.
Partiet mener det er gode grunner til å modernisere og presisere Grunnloven for å unngå uklarhet om beslutningsprosedyrer. De støtter flertallets syn om at konsultasjonsordningen fungerer godt som praksis og at grunnlovsfesting kan medføre uheldig rigiditet.
Hva betyr det?
Dersom forslagene vedtas, vil Grunnloven få et mer moderne språk som er lettere å forstå.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Helhetlig modernisering
Foreslått av: Ine Eriksen Søreide, Åsmund Aukrust og Audun Lysbakken
Hva forslaget ville gjøre: Modernisere språket i §§ 25, 26 og 75 g uten å endre gjeldende rett.
Begrunnelse: Oppdatere utdatert ordlyd.
Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag
Innst. 468 S (2025-2026)
-
Grunnlovsfesting av konsultasjonsplikt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovfeste regjeringens plikt til å konsultere Stortinget i viktige utenriks- og forsvarssaker.
Begrunnelse: Sikre demokratisk kontroll og parlamentarisk forankring.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Innst. 468 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100010
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100010