Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal Grunnloven få rettet språklige feil?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i Grunnlovens tittel og i §§ 2, 3, 6, 9, 13, 16, 17, 21, 26, 28, 30, 45, 67, 74, 80, 86, 88, 90, 114, 115 og 121 (om retting av språklige feil og inkonsistenser)

Foreslått av SVApFrP Ingrid Fiskaa, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani og 3 til

Kort fortalt

Et grunnlovsforslag om å rette opp språklige feil, ulikheter i tegnsetting og inkonsekvent bruk av store og små bokstaver i Grunnloven. Forslaget er teknisk og endrer ikke lovens rettslige innhold.

Grunnloven er Norges øverste lov og det rettslige grunnlaget for statsstyret. Dette forslaget er en teknisk revisjon av lovteksten for å sikre språklig korrekt og konsekvent utforming. Forslagsstillerne ønsker å rette opp en rekke småfeil, som inkonsekvent bruk av store og små bokstaver (for eksempel "Grunnlov" vs "grunnlov"), ulikheter i tegnsetting og nummerering, samt utilsiktede forskjeller mellom bokmåls- og nynorskversjonen. Forslagsstillerne understreker at endringene er rent tekniske og ikke endrer Grunnlovens meningsinnhold eller rettslige virkning. Målet er å gjøre Grunnloven mer leservennlig og sikre at begge målformer følger samme ortografiske normer.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov og det rettslige grunnlaget for statsstyret. Dette forslaget er en teknisk revisjon av lovteksten for å sikre språklig korrekt og konsekvent utforming.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at Grunnloven, som et viktig nasjonalt symbol og øverste rettslige grunnlag, ikke bør inneholde språklige feil eller unødvendige ulikheter mellom bokmåls- og nynorskversjonen som kan skape usikkerhet ved henvisninger.

Hovedkonflikt

Forslaget er fremmet av representanter fra alle de største partiene for å gjennomføre en teknisk språkvask.

Slik har saken utviklet seg

Saken er fremmet som et grunnlovsforslag og er under behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

  1. 21. oktober 2025 · Forslag fremmet

Ingen.

Det viktigste i saken

  • Forslaget retter språklige feil og inkonsistenser i Grunnloven.
  • Endringene er rent tekniske og endrer ikke lovens innhold.
  • Forslaget er fremmet av representanter fra alle de største partiene.
  • Målet er å gjøre Grunnloven mer leservennlig og konsekvent.

Mulige konsekvenser

  • Ved vedtak vil Grunnloven få en mer enhetlig språklig form på tvers av bokmål og nynorsk.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og er under behandling.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

  • Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
    Støtter forslag om språklige rettinger og harmonisering av Grunnloven.

    Partiet mener Grunnloven som nasjonalt symbol ikke bør inneholde språklige feil eller unødvendige inkonsistenser mellom bokmåls- og nynorskversjonen, og ønsker derfor å rette opp i disse.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr dette ingen endring i rettigheter eller plikter, men en mer ryddig og konsekvent grunnlovstekst.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Dokument 12:10 (2023-2024)

    Foreslått av: Masud Gharahkhani, Svein Harberg, Nils T. Bjørke, Morten Wold, Kari Henriksen og Ingrid Fiskaa

    Hva forslaget ville gjøre: Retter opp skrivefeil, kapitalisering, nummereringsformater og setningsdeling i en rekke paragrafer i Grunnloven.

    Begrunnelse: Å fjerne unødvendige feil og inkonsistenser som kan skape usikkerhet ved henvisninger.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:10 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100009

Kilder