Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.
Skal det bli vanskeligere å overføre norsk makt til utlandet?
Stortinget har behandlet et grunnlovsforslag fra Rødt om å endre Grunnloven §§ 115 og 26 for å skjerpe kravene ved overføring av norsk suverenitet til internasjonale organer. Forslaget ble fremmet for å sikre at myndighetsoverføring alltid krever kvalifisert flertall, men komiteens flertall anbefalte å ikke bifalle forslaget.
Grunnloven § 115 er en bestemmelse som setter en høy terskel for å overføre norsk suverenitet til internasjonale organisasjoner, ved at det kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget. I praksis har Stortinget ofte benyttet Grunnloven § 26, som kun krever simpelt flertall, for å samtykke til internasjonale avtaler som innebærer myndighetsoverføring, forutsatt at overføringen anses som lite inngripende. Rødt fremmet et grunnlovsforslag for å avklare denne rettstilstanden, da de mener dagens praksis undergraver mindretallsvernet og Grunnlovens intensjon. Forslaget innebar å endre ordlyden i §§ 115 og 26 slik at enhver overføring av myndighet til internasjonale organer eksplisitt må følge prosedyren i § 115 med krav om kvalifisert flertall. Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mente at det ikke er behov for å endre terskelen og viste til Høyesteretts tolkninger og etablert praksis. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt støttet forslagsstillernes ønske om å klargjøre Grunnloven på dette punktet.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statsmakten og borgernes rettigheter. § 115 regulerer overføring av suverenitet til internasjonale sammenslutninger, mens § 26 regulerer Stortingets samtykke til internasjonale traktater.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at dagens praksis, der Stortinget ofte bruker simpelt flertall for myndighetsoverføring, er i strid med Grunnlovens intensjon og svekker det demokratiske mindretallsvernet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en strengere og mer forutsigbar grunnlovsprosedyre for all myndighetsoverføring, og de som mener dagens praksis med simpelt flertall for mindre inngripende saker er tilstrekkelig og i tråd med rettspraksis.
Slik har saken utviklet seg
Saken har blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har innstilt på at forslaget ikke bifalles.
- 2023-2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslag Dokument 12:9 (2023-2024) ble fremmet av Rødt.
- 16. juni 2026 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling (Innst. 464 S) der flertallet anbefalte å ikke bifalle forslaget.
Valget står mellom å sikre en høyere demokratisk terskel for myndighetsoverføring mot å opprettholde fleksibiliteten i Stortingets arbeid med internasjonale avtaler.
Det viktigste i saken
- Rødt foreslo å endre Grunnloven §§ 115 og 26 for å kreve tre fjerdedels flertall ved all myndighetsoverføring til internasjonale organer.
- Forslaget ble fremmet for å sikre mindretallsvernet og avklare rettstilstanden rundt suverenitetsavståelse.
- Komiteens flertall (Arbeiderpartiet, H, Frp, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti) anbefalte å ikke bifalle forslaget, med henvisning til Høyesteretts tolkninger og etablert praksis.
- Et mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, R) støttet behovet for en avklaring av Grunnlovens bestemmelser om myndighetsoverføring.
Mulige konsekvenser
- Dagens praksis for myndighetsoverføring videreføres, der Stortinget kan bruke simpelt flertall for saker som anses som lite inngripende.
Hvor står saken
Forslaget ble ikke bifalt av komiteens flertall, som anbefalte å forkaste endringsforslaget.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 16. juni 2026 Innstilling Nå
- Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
- Votering
- Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort
Debatt og vedtak: 3. november 2026.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker en strengere og mer forutsigbar grunnlovsprosedyre for all myndighetsoverføring.
- RødtStøtter forslaget om å endre Grunnloven for å avklare terskelen for suverenitetsavståelse.
Partiet mener dagens rettstilstand er uheldig fordi terskelen for suverenitetsavståelse har blitt lite etterprøvbar og for lav. De mener praksisen med å bruke Grunnloven § 26 andre ledd for myndighetsoverføring undergraver mindretallsvernet og Grunnloven § 115, og at dette er et brudd på Grunnloven § 1.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om å endre Grunnloven for å avklare terskelen for suverenitetsavståelse.
Partiet mener det er behov for å klargjøre Grunnloven når det gjelder overføring av myndighet, da de ser tydelige politiske skillelinjer i praksisen som har utviklet seg. De støtter forslagsstillernes ønske om å sikre en mer forutsigbar rettstilstand.
- Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Høyre og FremskrittspartietMotsetter seg forslaget om å endre Grunnloven.
Partiet viser til Høyesteretts tolkninger og etablert praksis i Stortinget. De mener det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse, og anbefaler at forslaget ikke bifalles.
- SenterpartietStøtter forslaget om å endre Grunnloven for å avklare terskelen for suverenitetsavståelse.
Partiet mener dagens praksis, der Stortinget bruker Grunnloven § 26 andre ledd for myndighetsoverføring, er problematisk og utgjør et brudd på Grunnloven § 1. De ønsker en tydeligere regulering for å sikre at myndighetsoverføring skjer i tråd med Grunnloven § 115.
Hva betyr det?
Stortinget kan fortsatt samtykke til myndighetsoverføring med simpelt flertall i saker som vurderes som lite inngripende, i tråd med gjeldende praksis og Høyesteretts tolkninger.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilrådning
Foreslått av: Kontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Anbefaler at Dokument 12:9 (2023-2024) ikke bifalles.
Begrunnelse: Viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets etablerte praksis.
Forskjell fra hovedforslaget: Komiteens anbefaling om å forkaste det opprinnelige forslaget.
Innst. 464 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100008
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100008