Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal retten til trygg fødsel grunnlovfestes?
Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en ny § 111 som lovfester retten til nødvendig helsehjelp, med et særskilt fokus på trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Forslaget skal behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer, som innebærer at det må fremmes i ett storting og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste valg.
Et grunnlovsforslag er et formelt forslag om å endre Norges Grunnlov, som er landets øverste lov. Fordi Grunnloven skal være stabil, er prosessen for å endre den langsom: Forslaget må fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste stortingsvalg. Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et slikt forslag om å innføre en ny § 111 i Grunnloven. Forslaget går ut på at statens myndigheter skal ha en grunnlovsfestet plikt til å sikre retten til nødvendig helsehjelp, med et spesifikt tillegg om retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp. Begrunnelsen for forslaget er at staten har en sentral oppgave i å sikre sosiale og økonomiske rettigheter, og at helsehjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er en grunnleggende rettighet som bør beskyttes sterkere. Forslagsstilleren peker på at fødselstallene synker, og at det er økende konkurranse om fagfolk i helsevesenet. Ved å grunnlovsfeste disse rettighetene, ønsker forslagsstilleren å sikre at myndighetene alltid prioriterer ressurser til trygge fødetilbud, uavhengig av hvor i landet man bor, og at gravide skal slippe å føle uro for fødselstilbudet.
Hva er dette?
Et grunnlovsforslag er et formelt initiativ for å endre Norges Grunnlov. Siden Grunnloven er landets høyeste rettskilde, krever endringer en spesiell prosess: Forslaget må fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i det første, andre eller tredje storting etter neste stortingsvalg. Vedtak krever to tredjedels flertall.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstilleren mener at staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og at dette er særlig kritisk i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Målet er å sikre at myndighetene prioriterer disse tjenestene høyt, slik at gravide kvinner over hele landet opplever trygghet og forsvarlige tjenester, uavhengig av geografiske forskjeller eller ressursknapphet.
Hovedkonflikt
Konflikten ligger i spørsmålet om hvorvidt spesifikke helserettigheter skal løftes inn i Grunnloven, noe som vil begrense det politiske handlingsrommet for fremtidige prioriteringer i helsebudsjettene.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på behandling i tråd med Grunnlovens prosedyrer.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet
En grunnlovsfesting vil gi sterkere rettslig vern for helsetjenester, men kan også binde opp statens ressurser og prioriteringer på en måte som begrenser fleksibiliteten i fremtidige budsjettprosesser.
Det viktigste i saken
- Irene Ojala (Pasientfokus) har fremmet et grunnlovsforslag om en ny § 111.
- Forslaget skal sikre retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.
- Begrunnelsen er å sikre statlig prioritering av helsetjenester og trygghet for fødende over hele landet.
- Grunnlovsforslag må behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer etter neste stortingsvalg.
Mulige konsekvenser
- Dersom forslaget vedtas, vil det gi en grunnlovsfestet rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel, noe som kan påvirke fremtidige budsjettprioriteringer og rettslige vurderinger av statens plikter.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og under behandling i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Det foreligger foreløpig ingen votering eller komitébehandling som viser partienes standpunkter til forslaget.
- PasientfokusStøtter forslaget om å grunnlovsfeste retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.
Forslagsstilleren argumenterer for at staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og at trygghet for kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel er en grunnleggende rettighet som bør inn i Grunnloven. Det vises til internasjonale konvensjoner og behovet for å sikre et trygt og tilgjengelig fødetilbud over hele landet, inkludert for urfolks- og minoritetskvinner.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil retten til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel bli grunnlovsfestet, noe som forplikter staten og kan gi innbyggere et sterkere rettslig grunnlag for krav.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Irene Ojala (Pasientfokus)
Hva forslaget ville gjøre: Innføre en ny § 111 i Grunnloven om rett til nødvendig helsehjelp og trygg fødsel.
Begrunnelse: Sikre statlig prioritering av helsehjelp og trygge fødsler.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.
Dokument 12:8 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100007