Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Skal matjorda få sterkere vern i Grunnloven?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsframlegg om endring i § 112 (om vern av dyrka og dyrkande mark)

Foreslått av Audun Lysbakken, Kathrine Kleveland, Kirsti Leirtrø og 3 til

Kort fortalt

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark for å sikre matberedskap og langsiktig forvaltning av matjordressursene. Forslaget innebærer et tillegg i Grunnloven § 112 for å gi matjorda et sterkere juridisk vern mot omdisponering til utbyggingsformål.

Grunnloven er Norges øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess med behandling på to ulike storting med valg imellom. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven § 112, som i dag omhandler naturressurser og miljø, ved å legge til at dyrket og dyrkbar mark skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for etterslekten. Bakgrunnen for forslaget er bekymring for at matjordressursene ikke sikres godt nok gjennom dagens sektorpolitikk. Forslagsstillerne peker på at matjord er en knapp og sårbar ressurs som er avgjørende for nasjonal matberedskap, og at store arealer med matjord fortsatt bygges ned til utbyggingsformål til tross for nasjonale mål om å begrense dette. Ved å grunnlovsfeste vernet, ønsker de å gi matjorda et sterkere juridisk vern mot omdisponering.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 112 er en miljøparagraf som fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne retten også for etterslekten.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget er fremmet fordi forslagsstillerne mener at matjord som ressurs ikke sikres godt nok gjennom ordinær sektorpolitikk, og at den geopolitiske situasjonen og klimaendringer gjør det nødvendig med et sterkere juridisk vern for å sikre nasjonal matberedskap.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi matjord et absolutt juridisk vern gjennom Grunnloven, og dagens praksis hvor arealforvaltning i stor grad skjer gjennom kommunale planprosesser og sektorpolitiske mål.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og skal nå behandles etter Grunnlovens regler for grunnlovsendringer.

  1. 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet og referert i Stortinget.

Forslaget innebærer en avveining mellom nasjonal matberedskap og lokalt selvstyre i arealforvaltningen, da et grunnlovsvern kan begrense kommunenes handlingsrom ved utbygging.

Det viktigste i saken

  • Forslaget innebærer å grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark i Grunnloven § 112.
  • Forslagsstillerne mener dagens sektorpolitikk ikke sikrer matjorda godt nok mot nedbygging.
  • Matjord trekkes frem som en kritisk ressurs for nasjonal matberedskap og fremtidige generasjoner.
  • Grunnlovsforslag må behandles på to ulike storting med valg imellom for å kunne vedtas.

Mulige konsekvenser

  • Et vedtatt grunnlovsvern kan gi matjord en sterkere rettslig beskyttelse mot utbyggingspress.
  • Forslaget kan føre til strengere nasjonale føringer for kommunal arealplanlegging.

Hvor står saken

Forslaget er fremmet og vil bli behandlet i tråd med Grunnlovens regler for grunnlovsendringer.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité Nå
  3. Innstilling
  4. Debatt
  5. Votering
  6. Avgjort

Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.

Hva mente partiene?

Forslaget er fremmet av representanter fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter grunnlovsforslaget om å lovfeste vern av dyrka og dyrkande mark.

    Partiet vektlegger at god forvaltning av matjord er grunnleggende for menneskers eksistens. De mener at matjord er en sårbar ressurs som krever samfunnets sterkeste juridiske vern, og at en grunnlovsendring er nødvendig for å sikre denne retten for etterslekten.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter grunnlovsforslaget om å lovfeste vern av dyrka og dyrkande mark.

    Partiet stiller seg bak forslaget med begrunnelse i at matjord er en livsviktig naturressurs. De viser til at dagens forvaltning gjennom planprosesser og dispensasjoner ikke er tilstrekkelig for å hindre tap av matjord, og at grunnlovsfesting er et nødvendig tiltak.

  • Senterpartiet
    Støtter grunnlovsforslaget om å lovfeste vern av dyrka og dyrkande mark.

    Partiet mener matjord er en knapp og sårbar ressurs som er avgjørende for nasjonal beredskap og mattrygghet. De argumenterer for at dagens sektorpolitikk ikke er tilstrekkelig for å hindre nedbygging, og at grunnlovsfesting er nødvendig for å sikre ressursen for fremtidige generasjoner.

Hva betyr det?

En grunnlovsfesting vil kunne legge føringer for tolkning og praksis av arealforvaltning, og potensielt gjøre det vanskeligere å omdisponere matjord til utbyggingsformål.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått av: Marit Arnstad, Nils T. Bjørke, Audun Lysbakken, Kirsti Leirtrø, Kathrine Kleveland og Marit Knutsdatter Strand

    Hva forslaget ville gjøre: Grunnlovsfeste vern av dyrket og dyrkbar mark i § 112.

    Begrunnelse: Sikre matberedskap og styrke vernet av matjordressursene.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:7 (2023-2024)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100006

Kilder