Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Skal Norge grunnlovsfeste egen pengeenhet?
Representantforslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha sin egen pengeenhet. Forslagsstillerne ønsker å sikre nasjonal råderett over penge- og myntsystemet ved å legge til en ny bestemmelse i Grunnloven § 120 a.
Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Senterpartiets representanter har fremmet et forslag om å endre Grunnloven § 120 a ved å legge til et nytt andre ledd som slår fast at Norge skal ha sin egen pengeenhet. Forslagsstillerne viser til at det å ha en egen pengeenhet er et kjennetegn ved en selvstendig nasjon, og at Norge har hatt god nytte av dette som et nasjonalt styringsverktøy, særlig i økonomiske kriser. De ønsker derfor å gi pengestellet konstitusjonelt vern, på samme måte som sentralbanken allerede er grunnlovsfestet i § 120 a. Forslaget er en oppfølging av tidligere debatter om temaet og skal nå behandles etter de formelle prosedyrene for grunnlovsendringer.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov som definerer hvordan landet skal styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. Grunnlovsforslag er initiativer for å endre denne loven, noe som krever en spesiell prosess med behandling i Stortinget etter et valg.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsker å sikre nasjonal råderett over penge- og myntsystemet ved å gi pengeenheten konstitusjonelt vern, slik at Norge beholder muligheten til å bruke pengepolitikken som et styringsverktøy i fremtiden.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å grunnlovsfeste nasjonal kontroll over pengeenheten som et suverenitetstegn, og spørsmålet om hvorvidt dette er nødvendig eller hensiktsmessig å regulere i Grunnloven.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og er nå under behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
- 30. september 2024 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Senterpartiet og referert i Stortinget.
Forslaget innebærer en avveining mellom å låse pengeenheten fast i Grunnloven for å sikre nasjonal kontroll, kontra å beholde fleksibilitet i lovverket.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslår å grunnlovsfeste at Norge skal ha sin egen pengeenhet.
- Forslaget innebærer et nytt ledd i Grunnloven § 120 a.
- Begrunnelsen er å sikre nasjonal råderett over penge- og myntsystemet.
- Forslaget er en oppfølging av tidligere initiativer om samme tema.
Mulige konsekvenser
- Vedtak vil gi pengeenheten konstitusjonelt vern og begrense muligheten for å endre pengevesenet uten grunnlovsendring.
Hvor står saken
Forslaget er fremmet og er under behandling i Stortinget.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité Nå
- Innstilling
- Debatt
- Votering
- Avgjort
Neste steg er innstilling når Stortinget registrerer det.
Hva mente partiene?
Forslaget er fremmet av representanter fra Senterpartiet. Diskusjonen dreier seg om hvorvidt det er nødvendig å grunnlovsfeste nasjonal kontroll over pengeenheten.
- SenterpartietØnsker å grunnlovsfeste at Norge skal ha sin egen pengeeining.
Forslagsstillerne argumenterer for at en egen pengeeining er et kjennetegn ved en selvstendig nasjon og et viktig nasjonalt styringsverktøy i økonomiske kriser. De mener grunnlovsfesting vil gi pengestellet konstitusjonelt vern og sikre full råderett over penge- og myntsystemet.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil staten få en grunnlovsfestet plikt til å opprettholde en egen norsk pengeenhet, noe som begrenser det politiske handlingsrommet for fremtidige endringer.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Grunnlovsforslag
Foreslått av: Nils T. Bjørke, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen og Per Martin Sandtrøen (Senterpartiet)
Hva forslaget ville gjøre: Legge til et nytt andre ledd i Grunnloven § 120 a som slår fast at Norge skal ha sin egen pengeenhet.
Begrunnelse: Sikre nasjonal råderett over penge- og myntsystemet som et styringsverktøy.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget.
Dokument 12:6 (2023-2024)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100005