Høringsuttalelse fra Malvik kommune til fylkes-ROS Trøndelag 2027
KI-generert forklaring
Foreslått avKommunedirektøren
Kort fortalt
Malvik vedtok å sende innspill til Trøndelags regionale risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen støtter hovedtrekkene, men ber om mer vekt på kommunenes beredskapsrolle og evne til å holde lovpålagte tjenester i gang under langvarige kriser. Et tillegg om nødvendige ressurser ble vedtatt.
Regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag er Statsforvalterens oversikt over mulige kriser i fylket, hvor sårbart samfunnet er, og hvilke følger hendelsene kan få. Malvik kommunestyre vedtok å sende en høringsuttalelse som støtter hovedtrekkene i utkastet, men ber om at den endelige analysen tydeligere beskriver kommunenes rolle i totalforsvaret, sammensatte hendelser, langvarig strømbrudd og kommunenes evne til å holde lovpålagte tjenester i gang. Kommunestyret vedtok også et tillegg om behov for nok bemanning og kompetanse, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger, forsyningsberedskap og annen reservekapasitet. Dette er innspill til Statsforvalterens arbeid, ikke et vedtak om å bevilge penger eller innføre nye plikter i Malvik.
Nøkkelpunkter
Malvik støtter hovedtrekkene i utkastet til regional risiko- og sårbarhetsanalyse.
Kommunen ber om tydeligere omtale av kommunenes rolle i totalforsvaret og vertslandsstøtte, sammensatte hendelser og avhengigheter mellom samfunnsfunksjoner.
Uttalelsen ber om bedre vurdering av langvarig strømbrudd, kommunal utholdenhet og følger for kommunale tjenester.
Et vedtatt tillegg ber om at oppfølgingsplanen synliggjør behov for bemanning, kompetanse, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger og forsyningsberedskap.
Hva er dette?
En regional risiko- og sårbarhetsanalyse, ofte kalt fylkes-ROS, beskriver mulige uønskede hendelser i fylket, hvor sårbart samfunnet er, og hvilke konsekvenser hendelsene kan få. Statsforvalteren bruker analysen som kunnskapsgrunnlag for samfunnssikkerhet og beredskap; saken gjelder Malviks innspill til et utkast.
Hvorfor kom forslaget?
Statsforvalteren ba kommunene vurdere om scenarioene og vurderingene i utkastet var realistiske og dekkende, og foreslå forbedringer. Malvik støtter hovedtrekkene, men mener den endelige analysen må vise bedre hvordan langvarige og sammensatte hendelser kan påvirke kommunenes kapasitet og evne til å opprettholde lovpålagte tjenester.
Hovedkonflikt
Det dokumenterte skillet gjelder et tillegg om å løfte kommunenes ressurs- og kapasitetsbehov tydeligere: to representanter fra Fremskrittspartiet stemte mot, mens én stemte for. Kildene oppgir ikke hvorfor de to stemte mot tillegget. Selve høringsuttalelsen med tillegget ble deretter vedtatt av alle 31 som stemte i sluttvoteringen.
Slik har saken utviklet seg
Formannskapets innstilling støttet hovedtrekkene i analysen og ba om forbedringer på fem områder. I kommunestyret ble det lagt til en konkret oppfordring om at analysen og oppfølgingsplanen tydeliggjør behovet for kommunale ressurser og beredskapskapasitet. Kommunestyret vedtok innstillingen med dette tillegget.
11. aug. 2026 · Høring åpnet Statsforvalteren sendte første utkast til ROS Trøndelag 2027 på høring og ba blant annet om kommunenes vurderinger av scenarioer, risiko og forebyggende tiltak. Kilde: Statsforvalterens høringsbrev
15. sep. 2026 · Formannskapets innstilling Formannskapet anbefalte en høringsuttalelse som støttet hovedtrekkene, men ba om at flere sider ved kommunal beredskap ble tydeligere omtalt. Kilde: Saksprotokoll fra formannskapets behandling
28. sep. 2026 · Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok høringsuttalelsen med et tillegg om bemanning, kompetanse, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger, forsyningsberedskap og annen nødvendig reservekapasitet. Kilde: Kommunestyrets saksprotokoll
Mulige konsekvenser
Hvis Statsforvalteren tar innspillet til følge, kan den endelige regionale analysen tydeligere beskrive hvilke ressurser kommunene trenger ved langvarige kriser.
Tydeligere vurdering av strøm, kommunikasjon og forsyninger kan gi et bedre grunnlag for planlegging av kontinuitet i kommunale tjenester.
Vedtaket i seg selv bevilger ikke midler, innfører ikke nye plikter og garanterer ikke at innspillene blir innarbeidet.
Hva skjedde
Kommunestyret vedtok den opprinnelige høringsuttalelsen med Rødts tillegg om kommunal beredskapskapasitet. Tillegget fikk 29 stemmer for og 2 mot; sluttinnstillingen med tillegget fikk 31 stemmer for.
Tilleggsforslaget fra R ble vedtatt med 29 mot 2 stemmer.
3. Malvik kommune understreker at styrket beredskap forutsetter tilstrekkelig kapasitet og ressurser i kommunene. Langvarige og sammensatte hendelser må kunne håndteres samtidig som lovpålagte tjenester opprettholdes. Den endelige analysen og oppfølgingsplanen bør derfor tydeliggjøre behovet for tilstrekkelig bemanning, kompetanse, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger, forsyningsberedskap og annen nødvendig redundans i kommunale tjenester.
29 for2 mot
For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1 · H 8 · FrP 1 · PP 2 · INP 1
Mot: FrP 2
Hva mente partiene?
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
Arbeiderpartiet, Høyre, Industri- og Næringspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Pensjonistpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støttet tillegget om kommunal kapasitet og beredskapsressurser. Fremskrittspartiet var delt: én stemte for og to mot tillegget. Sluttinnstillingen med tillegget ble vedtatt med 31 stemmer for.
RRødt
Støttet hovedtrekkene i analysen og foreslo å tydeliggjøre at kommunal beredskap krever tilstrekkelig kapasitet og ressurser.
Rødt mente kommunen må kunne håndtere langvarige kriser samtidig som helse- og omsorgstjenester, skole, barnehage, vann og avløp og andre lovpålagte tjenester fortsatt fungerer. Partiet framhevet at gode planer ikke er nok uten bemanning, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger og nødvendige forsyninger, og viste til at langvarige hendelser kan føre til personal- og varemangel og behov for investeringer.
SVApSpMDGVHIndustri- og NæringspartietPPSosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Høyre, Industri- og Næringspartiet og Pensjonistpartiet
Støttet tillegget om kommunal beredskapskapasitet
Stemte for å be om at analysen og oppfølgingsplanen tydeliggjør behovet for ressurser som gjør det mulig å opprettholde lovpålagte tjenester under langvarige hendelser.
FrPFremskrittspartiet
Partiet var delt om Rødts tilleggsforslag: én representant stemte for og to stemte imot. Alle partiets representanter stemte senere for innstillingen med tillegget.
Protokollen viser en intern stemmesplitt i avstemningen om å tydeliggjøre behovet for kommunale ressurser og beredskapskapasitet. Kildene oppgir ikke begrunnelser for de ulike stemmene. Ved sluttvoteringen støttet alle Fremskrittspartiets representanter den samlede innstillingen med tillegget.
Utvalgte utdrag
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Det holder ikke med gode planer dersom vi mangler folk, nødstrøm, alternative kommunikasjonsløsninger eller nødvendige forsyninger når krisen faktisk kommer.»
Linn Løvli (Rødt) understreker at beredskapsplaner alene ikke er tilstrekkelig uten de nødvendige ressursene og bemanningen for å håndtere faktiske kriser.
Linn Løvli, Rødt
Innlegg i saken
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
Hva betyr det?
Vedtaket gjør Malviks syn på utkastet til et formelt kommunalt høringsinnspill. Det kan bidra til at den regionale analysen og oppfølgingsplanen beskriver tydeligere hvordan kommunene skal håndtere langvarige kriser og samtidig holde lovpålagte tjenester i gang. Vedtaket bevilger ikke penger og garanterer ikke at Statsforvalteren tar innspillene inn i den endelige rapporten.
Hva skjer videre
Følg med på den endelige ROS-analysen og oppfølgingsplanen fra Statsforvalteren for å se om Malviks innspill blir innarbeidet.
Kildedekningen er delvis. Protokollen viser at to representanter stemte mot tillegget, men oppgir ikke begrunnelsen deres, og kildene viser ikke om Statsforvalteren tok innspillene inn i den endelige rapporten.
Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.