Hopp til innhold

Innstilling vedtatt i kommunestyret 28. september 2026. Saken skal videre til endelig vedtak.

Malvik ber om at elever får søke videregående i Trondheim

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Høring av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Trøndelag fram mot 2040

Foreslått av Kommunedirektøren, med endringer fra kommunestyret

Kort fortalt

Malvik ba Trøndelag fylkeskommune ta hensyn til elevenes beste, bevare Malvik videregående og sikre yrkesfag når fylket vurderer skolestrukturen fram mot 2040. Bakgrunnen er strammere økonomi og færre ungdommer. Kommunestyret vedtok et endret høringssvar, blant annet med ønske om at elever fra Malvik også kan søke skoler i Trondheim.

Trøndelag fylkeskommunes tilbuds- og skolestruktur bestemmer hvilke videregående utdanninger som tilbys ved skolene, hvor mange plasser de har, og hvilke skoler elevene kan søke. Malvik ligger i dag i inntaksregionen Innherred-Værnes. Fylket har sendt mulige endringer på høring fordi økonomien blir strammere og det ventes færre ungdommer. Malvik kommunestyre vedtok et høringssvar som ber fylket prioritere elevenes beste, særlig for sårbare elever, opprettholde og utvikle Malvik videregående og sikre yrkesfag. Kommunen ber også om at elever fra Malvik kan søke videregående skoler i Trondheim i tillegg til Innherred. Et alternativ fra Arbeiderpartiet og Rødt om å avvikle inntaksregionene og la nærskoleprinsippet ligge til grunn, fikk ikke flertall. Kommunens uttalelse endrer ikke fylkets opptaksordning eller skolestruktur i seg selv.

Nøkkelpunkter

  • Fylkets høring viser til et budsjettkutt på 118 millioner kroner, der 77 millioner skulle spares inn gjennom skoletilbud og elevtall.
  • Fylket anslår rundt 2 000 færre 16-18-åringer i Trøndelag fram mot 2040.
  • Malvik ber om at Malvik videregående opprettholdes og utvikles, at yrkesfag prioriteres, og at tilbud ved Ole Vig som ikke finnes i Malvik fortsatt har kapasitet til søkere fra kommunen.
  • Kommunestyret vedtok at fylket bør endre inntaksordningen slik at Malvik-elever også kan søke skoler i Trondheim.

Hva er dette?

Tilbuds- og skolestrukturen i videregående opplæring er fylkeskommunens organisering av hvilke utdanningsprogram som finnes ved hver skole, hvor mange elevplasser de har, og hvordan elevene fordeles ved opptak. Fylkets høring vurderer endringer fram mot 2029 og større strukturelle grep fram mot 2040. Høringssvarene gir innspill til fylket, men avgjør ikke i seg selv hvilke skoler eller tilbud som blir endret.

Hvorfor kom forslaget?

Trøndelag fylkeskommune oppga strammere økonomi og færre ungdommer som bakgrunn for høringen. Høringsbrevet viste til et vedtatt budsjettkutt på 118 millioner kroner, der 77 millioner skulle spares inn gjennom skoletilbud og elevtall, og anslo rundt 2 000 færre 16-18-åringer fram mot 2040. Malviks saksframlegg la samtidig vekt på at endringer må ivareta gjennomføring, likeverdige utdanningsmuligheter, arbeidslivets kompetansebehov og en balansert regional utvikling.

Hovedkonflikt

Det står mellom å tilpasse skoler og tilbud til fylkets økonomi og elevtall, og å bevare nærhet, valgmuligheter og stabile tilbud for elevene. I kommunestyret ble et forslag fra Arbeiderpartiet og Rødt om å avvikle inntaksregionene og bygge på nærskoleprinsippet forkastet, mens en annen endring i punktet om inntak ble vedtatt.

Slik har saken utviklet seg

Kommunestyret gjorde kommunedirektørens utkast tydeligere om barnets beste og konsekvensene for sårbare elever, og vedtok en konkret oppfordring om at Malvik-elever også skal kunne søke skoler i Trondheim. Forslaget om å avvikle inntaksregionene falt. Uttalelsen ber dessuten om grundige analyser før skolenedlegging eller vesentlige reduksjoner.

  1. 16. juni 2026 · Høring sendt ut Trøndelag fylkeskommune sendte på høring mulige endringer i tilbud og skolestruktur fram mot 2029 og 2040. Kilde: Trøndelag fylkeskommunes høringsbrev
  2. 28. sep. 2026 · Kommunestyret vedtok høringssvar Malvik kommunestyre vedtok en endret uttalelse. Flere alternative endringsforslag ble votert over, blant annet et forslag om å avvikle inntaksregionene som ikke fikk flertall. Kilde: Malvik kommunestyres saksprotokoll
  3. November–d · Videre fylkeskommunal behandling Høringsbrevet opplyser at en politisk sak om veien videre skulle legges fram for fylkespolitikerne i november og desember 2026, med videre arbeid i 2027. Kilde: Trøndelag fylkeskommunes høringsbrev

Mulige konsekvenser

  • Hvis fylket følger innspillet om opptak, kan elever fra Malvik få søke videregående skoler i Trondheim i tillegg til Innherred.
  • Hvis Malvik videregående og lokale tilbud opprettholdes, kan elever i nærområdet få kortere reisevei; kommunen viser særlig til betydningen for sårbare elever.
  • Høringssvaret kan påvirke fylkets videre vurderinger, men det vedtar ikke hvilke skoler eller utdanningstilbud som faktisk endres.

Hva skjedde

Kommunestyret vedtok Malviks høringsuttalelse med endringer. Det opprinnelige forslaget ble dermed vedtatt i endret form; fylkets framtidige skole- og tilbudsstruktur ble ikke avgjort i denne saken.

Ungdomsrådet behandlet saken 31. august 2026. Se saken i ungdomsrådet.

Utvalg for oppvekst og kultur ga sin innstilling 10. september 2026. Se saken i utvalg for oppvekst og kultur.

Formannskapet ga sin innstilling 15. september 2026. Se saken i formannskapet.

Ungdomsrådet behandlet saken 16. september 2026. Se saken i ungdomsrådet.

Forslag og votering

Endringsforslag

Fremmet av Terje Talsnes (Arbeiderpartiet)

Endringsforslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 19 mot 12 stemmer.

Punkt 1 endres til 1. Malvik kommune mener at endringer i tilbuds- og skolestrukturen må gjennomføres på en måte som ivaretar barnets beste som et grunnleggende hensyn, elevenes læringsutbytte og gjennomføringsmuligheter. Konsekvensene for barn og unge, særlig sårbare elever, må vurderes ved endringer som påvirker deres utdanningsmuligheter, reisevei, skolemiljø og mulighet til å fullføre videregående opplæring.

For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1 · FrP 1 · INP 1

Mot: H 8 · FrP 2 · PP 2

Endringsforslag

Fremmet av Terje Talsnes (Arbeiderpartiet)

Kommunedirektørens punkt 3 foreslås tatt inn igjen, dog med en litt annen ordlyd. Etterfølgende punkter justeres ihht opprinnelig innstilling. 3. Fylkeskommunen bør vurdere å begrense muligheten til å velge påbygg tre som en vei til studiekompetanse

For: SV 3 · Ap 7 · MDG 2 · V 1 · H 1 · INP 1

Mot: R 2 · Sp 2 · H 7 · FrP 3 · PP 2

Endringsforslag

Fremmet av Anders Frost (Høyre)

Endringsforslaget fra Høyre ble vedtatt med 20 mot 11 stemmer.

Innstillingens punkt 5 endres til: Malvik kommune mener fylkeskommunen bør endre dagens inntaksordning i lys av fremtidig tibuds-og skolestruktur. Det vil være naturlig at elever bosatt i Malvik, også kan søke til videregående skoler i Trondheim i tillegg til Innherred som som sine nærskoler.

For: SV 3 · MDG 2 · V 1 · H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · Ap 7 · Sp 2

Endringsforslag

Fremmet av Linn Sørine Brøns Løvli (Rødt)

Foreslås av Rødt sammen med Arbeiderpartiet. Punkt 5 endres til “Malvik kommune mener nærskoleprinsippet må ligge til grunn for opptak til videregående opplæring og dagens regioner må avvikles. Dagens inntaksordning må evalueres med særlig vekt på konsekvensene for elever med lave karakterer, manglende karaktergrunnlag og andre sårbare elever. “

For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · V 1

Mot: MDG 2 · H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Tilleggsforslag

Fremmet av Rakel Trondal (Sosialistisk Venstreparti)

Tilleggsforslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble vedtatt med 18 mot 13 stemmer.

Nytt tilleggspunkt: For Malvik kommune er det viktig at tilbudene på Malvik videregående ikke svekkes. Samtidig er det viktig at tilbud på Ole Vig som ikke finnes på Malvik videregående som musikk, dans, bygg og anlegg, medie- og kommunikasjon og frisør- blomster og eksponeringsdesign fortsatt tilbys på Ole Vig vgs og har kapasitet til å ta inn søkere fra Malvik.

For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · V 1 · H 2 · INP 1

Mot: MDG 2 · H 6 · FrP 3 · PP 2

Hva mente partiene?

Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.

I voteringen om barnets beste støttet Arbeiderpartiet, INP, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre forslaget; Høyre og PP stemte imot, mens Fremskrittspartiet var delt, 1 for og 2 mot. Høyres endring av punkt 5 ble vedtatt med støtte fra Fremskrittspartiet, Høyre, INP, Miljøpartiet De Grønne, PP, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Alternativet fra Arbeiderpartiet og Rødt om å avvikle inntaksregionene fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, men falt.

  • Rødt
    Ville bygge inntaket på nærskoleprinsippet, avvikle regionene og vurdere konsekvensene for sårbare elever. Partiet motsatte seg å begrense elevenes mulighet til å bytte utdanningsløp.

    Linn Løvli mente tidligere skolegang ikke bør begrense muligheten til å bytte studieprogram, og ønsket flere veier mellom yrkesfag og høyere utdanning. Hun argumenterte for at elever så langt som mulig bør gå på en skole nær hjemmet, og at inntaket særlig må ivareta elever med lave karakterer, manglende karaktergrunnlag og andre sårbare elever. Rødt støttet også forslaget om å opprettholde tilbud på Malvik videregående og Ole Vig, og stemte for Venstres forslag om å utrede samfunnsplikt.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ville sikre Malvik-elever tilgang til særskilte tilbud på Ole Vig og foretrakk nærskoleprinsippet framfor å åpne inntaket helt. Partiet støttet også å begrense påbygg 3.

    Rakel Trondal understreket at mange ungdommer fra Malvik går på Ole Vig, og mente kommunen derfor måtte be om at tilbud som ikke finnes på Malvik videregående, fortsatt tilbys på Ole Vig med kapasitet for søkere fra Malvik. Hun støttet nærskoleforslaget, men foretrakk en ordning der elever søker nærskolen når tilbudet finnes der, og kan søke andre steder når det ikke gjør det. SV stemte også for Høyres forslag om tilgang til skoler i Trondheim, for forslaget om å begrense påbygg 3 og for Venstres forslag om å utrede samfunnsplikt.

  • Arbeiderpartiet
    Ville redusere muligheten til å bruke påbygg 3 som vei til studiekompetanse, til fordel for yrkesfag, og støttet nærskoleprinsippet.

    Terje Talsnes mente det var mange påbyggsklasser, og viste til at en del elever ikke består etter et stort teoripress. Han ville prioritere yrkesfag når elevtallet går ned. Arbeiderpartiet fremmet sammen med Rødt forslag om at nærskoleprinsippet skulle ligge til grunn, at regionene skulle avvikles og at inntaksordningen skulle vurderes særlig med tanke på sårbare elever. Partiet støttet også å løfte barnets beste tydeligere inn i uttalelsen.

  • Senterpartiet
    Ville ikke begrense påbygg som vei gjennom videregående. Partiet var delt om Venstres forslag om samfunnsplikt.

    May Britt Melandsø Kjelsaas mente det viktigste var at flest mulig fullfører videregående. Hun viste til at mange ikke gjennomfører, at fullføring har betydning for hvordan man klarer seg senere, og at elever kan ha behov for å bytte retning underveis. Hun foretrakk støtte til lærlingeløp framfor å begrense påbygg. Senterpartiet støttet nærskoleforslaget og forslaget om å opprettholde tilbud på Ole Vig. Partiet var delt om samfunnsplikt: Kjelsaas stemte imot Venstres forslag, mens Robert Barø stemte for.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Uttrykte bekymring for at begrensninger i påbygg kunne svekke gjennomføringen, men stemte for forslaget om å begrense påbygg 3.

    Irén Aina Bastholm var enig i målet om at flest mulig skal fullføre. Hun advarte mot at elever som bruker yrkesfag og påbygg som planlagt vei til studiekompetanse, kan ta yrkesfagplasser fra elever med færre alternativer, og at en begrensning derfor kan føre til at færre fullfører. Likevel stemte begge MDG-representantene for forslaget om å begrense påbygg 3. Partiet stemte også for Høyres forslag om at Malvik-elever skulle kunne søke skoler i Trondheim.

  • Venstre
    Ba fylkeskommunen utrede ett års samfunnsplikt for alle; hvis ikke, ville partiet ha mer ressurser til elever som faller utenfor og ikke fullfører.

    Torgeir Anda viste til at mange ikke fullfører videregående, og mente dette er et tap både for dem det gjelder og for samfunnet. Han foreslo å vurdere tolv i stedet for tretten skoleår og bruke et frigjort år til samfunnstjeneste. Dersom et pliktig samfunnsår ikke innføres, mente han at skolen bør sette inn mer ressurser mot dem som står i fare for å falle utenfor. Venstre stemte også for forslagene om nærskoleprinsipp og å opprettholde tilbud på Ole Vig.

  • Høyre
    Ønsket fritt skolevalg uten regioner og at Malvik-elever igjen skulle kunne søke skoler i Trondheim. Partiet var delt om å begrense påbygg 3 og om å sikre tilbud på Ole Vig.

    Anders Frost viste til at Malvik-elever mistet muligheten til å søke skoler i Trondheim da Malvik ble lagt til Innherred-regionen, og ønsket derfor å endre inntaksordningen. Han sa at Høyre prinsipielt ønsker fritt skolevalg uten regioner. Tone Østgaard la vekt på at unge må kunne velge yrkesfag, idrett og kunstfag uten å måtte flytte langt hjemmefra, og støttet forslaget om å opprettholde tilbud på Ole Vig. Høyre-representantene stemte ulikt: Tone Østgaard støttet både forslaget om å begrense påbygg 3 og Ole Vig-tillegget, mens øvrige Høyre-representanter stemte imot disse forslagene.

  • Fremskrittspartiet
    Støttet endringen av punkt 5, men stemte mot alternativet om å avvikle inntaksregionene. Partiet var delt i voteringen om barnets beste.
  • Industri- og Næringspartiet og Pensjonistpartiet
    Støttet endringen av punkt 5 og stemte mot alternativet om å avvikle inntaksregionene.

Utvalgte utdrag

Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.

«Rødt er tydelige på at nærskoleprinsippet skal være grunnlaget for inntak til videregående opplæring.»

Rødt argumenterer for at nærskoleprinsippet må ligge til grunn for inntak til videregående skole.

Linn Løvli, Rødt
«Jeg synes det er viktigere at elevene skal få muligheten til å gjennomføre på en eller annen måte i videregående skole, enn at den muligheten skal begrenses.»

Senterpartiet vektlegger at målet om at flest mulig elever skal fullføre videregående skole må veie tyngre enn innstramminger.

May Britt Melandsø Kjelsaas, Senterpartiet

Innlegg i saken

Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.

Henter transkript …

Hva betyr det?

For elever og familier i Malvik er dette foreløpig et kommunalt innspill, ikke en endring i hvilke skoler elevene kan søke. Hvis fylket følger opp ønsket om tilgang til skoler i Trondheim, kan Malvik-elever få flere aktuelle skoler å søke på. Kommunen ber også om at reisevei, skolemiljø og muligheten til å fullføre vurderes, særlig for sårbare elever. Fylket må ta stilling til den framtidige strukturen videre.

Hva skjer videre

Trøndelag fylkeskommunes videre politiske behandling av skolestrukturen og om fylket følger Malviks innspill om Malvik videregående, tilbudene ved Ole Vig og opptak til skoler i Trondheim.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 28. sep. 2026 Avgjort
  1. Ungdomsrådet: Behandlet Sak 2026-10 i ungdomsrådet Se saken i ungdomsrådet
  2. Utvalg for oppvekst og kultur: Innstilling vedtatt Sak 2026-10 i utvalg for oppvekst og kultur Se saken i utvalg for oppvekst og kultur
  3. Formannskapet: Innstilling vedtatt Sak 2026-74 i formannskapet Se saken i formannskapet
  4. Ungdomsrådet: Behandlet Sak 2026-12 i ungdomsrådet Se saken i ungdomsrådet
  5. Kommunestyret: Innstilling vedtatt Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

  • Protokollutdraget gjengir ikke ordlyden i Høyres endringsforslag til punkt 5, og tilleggsforslaget om ekstra ressurser er bare delvis gjengitt. De er derfor omtalt ut fra vedtatt tekst og tilgjengelig avstemningsreferat.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.