Hopp til innhold

Avgjort i kommunestyret 28. september 2026.

Hovedplan vann, avløp og overvann 2026-2035

KI-generert forklaring

Foreslått av Kommunedirektøren, gjennom innstillingen fra formannskapet

Kort fortalt

Malvik vedtok en tiårig hovedplan for vann, avløp og overvann som skal styre videre planlegging og prioritering. Kommunestyret ba også om arbeid for statlig finansiering av nye rensekrav, fordi kostnadene ikke bør veltes fullt over på innbyggerne. Forslag om å halvere gebyrøkningen ble ikke vedtatt.

Hovedplanen for vann, avløp og overvann er Malviks langsiktige styringsdokument for blant annet drikkevann, avløpshåndtering og regnvann som kan føre til overvann og flom. Kommunestyret vedtok planen som grunnlag for videre planlegging og prioritering i kommende handlings- og økonomiplaner. Det vedtok også å be kommunedirektøren ta opp med KS at staten bør bidra til kostnadene ved nye og skjerpede rensekrav, i stedet for at innbyggerne alene betaler gjennom høyere vann- og avløpsgebyrer. Arbeiderpartiet ville sende saken tilbake og utrede tiltak for å redusere den årlige gebyrøkningen med 50 prosent; det forslaget falt. Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Industri- og Næringspartiet foreslo på sin side krav om tydeligere vurderinger av investeringer og alternativer. Fire av disse endringsforslagene ble ikke vedtatt.

Nøkkelpunkter

  • Planen skal være Malviks overordnede styringsdokument og kunnskapsgrunnlag for videre planlegging og prioritering i vann- og avløpssektoren.
  • Kommunestyret ba om arbeid for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller for kostnader knyttet til nye og skjerpede rensekrav.
  • Arbeiderpartiets forslag om å sende saken tilbake og utrede tiltak for 50 prosent lavere årlig gebyrøkning ble ikke vedtatt; sju stemte for og 24 mot.
  • Fire endringsforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Industri- og Næringspartiet om investeringsgrunnlag og alternativer ble ikke vedtatt; de fikk 14 stemmer for og 17 mot.

Hva er dette?

En hovedplan for vann, avløp og overvann er kommunens langsiktige ramme for å planlegge drikkevannsforsyning, bortledning og rensing av avløpsvann og håndtering av regn- og overvann. Den skal gi kunnskapsgrunnlag for videre prioriteringer, men er ikke i seg selv en detaljert beslutning om hvert enkelt tiltak.

Hvorfor kom forslaget?

Kommunen ville ha et overordnet grunnlag for videre planlegging og prioritering i vann- og avløpssektoren. Saksgrunnlaget omtaler blant annet framtidig avløpsstruktur, vannforbruk, overvann og nye og skjerpede rensekrav.

Hovedkonflikt

Uenigheten gjaldt hvordan investeringer og mulige gebyrøkninger skulle håndteres. Arbeiderpartiet ville utrede en lavere årlig gebyrvekst, mens Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Industri- og Næringspartiet foreslo tydeligere krav til vurdering og framlegging av investeringer. Kommunestyret vedtok planen, men ba om arbeid for alternativ finansiering av nye rensekrav.

Slik har saken utviklet seg

Formannskapets anbefaling om å vedta planen ble fulgt. Kommunestyret føyde til en oppfordring om å arbeide for statlig finansiering eller andre finansieringsmodeller for nye rensekrav. Forslaget fra Arbeiderpartiet om å sende saken tilbake og redusere den antatte gebyrøkningen ble ikke vedtatt.

  1. 15. sep. 2026 · Formannskapets innstilling Formannskapet anbefalte at hovedplanen skulle vedtas som overordnet styringsdokument og kunnskapsgrunnlag. Kilde: Saksprotokoll, innstilling fra formannskapet.
  2. 28. sep. 2026 · Kommunestyrets behandling Kommunestyret vedtok planen og ba om at det arbeides for statlig finansiering eller alternative modeller for kostnader ved nye rensekrav. Forslaget om å sende saken tilbake og utrede lavere gebyrvekst falt. Kilde: Saksprotokoll fra kommunestyret.

Mulige konsekvenser

  • Planen vil være grunnlag for videre planlegging og prioritering av vann- og avløpstiltak i kommende handlings- og økonomiplaner.
  • Kommunen skal arbeide for at nye rensekrav ikke finansieres fullt ut gjennom økte vann- og avløpsgebyrer for innbyggerne.
  • Forslaget om å utrede en bestemt reduksjon i den årlige gebyrøkningen ble forkastet, så dette vedtaket innfører ikke det foreslåtte 50-prosentmålet.

Hva skjedde

Hovedforslaget om å vedta hovedplanen ble vedtatt 28. september 2026, med en tilleggstekst om å arbeide for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller for nye rensekrav. Arbeiderpartiets forslag om å sende saken tilbake ble ikke vedtatt.

Formannskapet ga sin innstilling 15. september 2026. Se saken i formannskapet.

Behandlet i Kommunestyret 28. sep. 2026. Hele sakskartet ligger der.

Forslag og votering

Forslag

Fremmet av Matz Ulstad (Arbeiderpartiet)

Gebyrutviklingen for innbyggerne, som kommunedirektøren legger opp til, kan ikke vedtas som foreslått. Saken sendes tilbake til kommunedirektøren, og kommunestyret ber om at følgende utredes: 1) For å redusere den årlige økningen i VA-gebyrene for innbyggerne, ber kommunestyret kommunedirektøren beregne et tak for maksimale årlige investeringer innen vann og avløp, slik at den antatte årlige avgiftsøkningen for våre innbyggere i perioden frem til 2035 - reduseres med 50% Kommunestyret forstår at dette innebærer at den foreslåtte investeringstakten må reduseres. 2) Kommunestyret ber om at det sikres at alle del-prosjektenes lån har en nedskrivingstid på 80 år der det er mulig. 3) Kommunestyret ber om at bruk av eksterne konsulenter i VA-prosjekter holdes til et minimum 4) Kommunestyret ber om at samarbeid med andre kommuner prioriteres, dette med mål om å redusere kostnader Kommunedirektøren bes komme tilbake til kommunestyret med en ny sak i neste kommunestyremøte.

For: Ap 7

Mot: R 2 · SV 3 · Sp 2 · MDG 2 · V 1 · H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

1: Hovedplan vann, avløp og overvann 2026–2035 vedtas som kommunens overordnede kunnskaps- og styringsdokument. Investeringsoversikten i handlingsprogrammet skal ikke forstås som vedtak om gjennomføring, finansiering eller aksept av en bestemt framtidig gebyrutvikling. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

2: Før større investeringstiltak legges til grunn i handlings- og økonomiplanen, skal det foreligge et oppdatert beslutningsgrunnlag som viser tiltakets behov, kostnad, konsekvens av utsatt gjennomføring og vurderte alternativer. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

3: For hvert større investeringstiltak skal det fremgå om tiltaket er: A) utløst av bindende krav etter gjeldende lov, forskrift, utslippstillatelse eller konkret myndighetspålegg, eller B) begrunnet i dokumentert behov knyttet til helse, miljø, sikkerhet, kapasitet eller tilstand i eksisterende anlegg, eller C) begrunnet i forventede framtidige regelverkskrav som ennå ikke er gjennomført i norsk rett, eller D) et strategisk eller utviklingsrelatert tiltak. For hvert tiltak skal det opplyses om eventuell frist, hvilket minimumsomfang som må gjennomføres, konsekvensen av utsatt gjennomføring. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

4: For framtidig vann- og avløpsstruktur skal det legges frem et minimumskravsalternativ og et kostnadsoptimalisert alternativ. Der dette er relevant skal alternativ med trinnvis, utsatt eller ingen gjennomføring også presenteres. Her skal også gebyrer/sanksjoner for å ikke gjennomføre ulike tiltak, såkalt nullalternativ også vurderes. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

5: Beregnet samlet VA-gebyr på 46 156 kroner i 2035 for en standardbolig med 200 m³ årlig vannforbruk skal behandles som en scenario- og modellberegning, og ikke som en vedtatt, målsatt eller bindende gebyrutvikling. Følgende scenario på kr. 46 156 anses ikke som en akseptabel økonomisk utvikling. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Endringsforslag

Fremmet av Jørgen Enoksen (Høyre)

6: Før forslag til investeringer innenfor vann- og avløpsfeltet blir lagt frem, bes kommunedirektøren sette opp en liste hvor investeringsprosjektene prioriteres etter hvilke prosjekter som haster fra mest til minst. På vegne av H/FRP/PP/INP

For: H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1

Tilleggsforslag

Fremmet av Jens Morten Nilsen (Rødt) på vegne av SV, SP, V, Rødt

Tilleggsforslaget fra R ble vedtatt med 29 mot 2 stemmer.

Kommunestyret ser det ikke som rimelig at merkostnader som følger av nye og skjerpede statlige og EØS-baserte krav til avløpsrensing i sin helhet belastes innbyggerne gjennom økte vann- og avløpsgebyrer. Kommunestyret ber kommunedirektøren kommunisere tydelig ovenfor KS at det må jobbes videre for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller for investeringsbehov knyttet til dette.

For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · V 1 · H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Mot: MDG 2

Tilleggsforslag

Fremmet av Håkon Kvåle Gissinger (Sosialistisk Venstreparti)

Padleavdelingen i Malvik il har i mange år ventet på at Stavsjøen skulle bli avgradert som drikkevannskilde. En avgradering ville gjort det mulig med bedre tilrettelegging i form av baner, båthus og utleggsbrygge. Alle disse planene må nå legges bort. SV har dermed følgende tilleggsforslag: Kommunestyret ber Kommunedirektøren om å finne et annet vann i Malvik hvor det er mulig å tilrettelegge bedre for flattvannspadling. Hensynssone for padleaktivitet på annet vann i Malvik må tas inn i forslag til KAP

For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · V 1

Mot: MDG 2 · H 8 · FrP 3 · PP 2 · INP 1

Hva mente partiene?

Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.

  • Rødt
    Støttet planen, men mente kostnadsbildet var urimelig og ville ikke senke ambisjonene for rensing; støttet at staten bidrar til finansieringen.

    Rødt mente at merkostnader fra nye og skjerpede statlige og EØS-baserte rensekrav ikke automatisk burde veltes over på innbyggerne gjennom gebyrene. Partiet anerkjente at regjeringen ikke hadde varslet en generell tilskuddsordning, men ville likevel arbeide for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller. Rødt beskrev planen som god, samtidig som kostnadsbildet ble vurdert som urimelig, og avviste å redusere renseambisjonene som løsning. Tillegget om å arbeide videre for finansieringsalternativer ble vedtatt.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støttet hovedplanen og ønsket statlig medfinansiering, men mente investeringstakten og gebyrene måtte behandles i den ordinære økonomiplanprosessen. Ville også utrede et annet vann for padleaktivitet.

    SV støttet kommunens arbeid med nødvendige tiltak og mente at forurensning og rensebehov ikke kunne skyves foran seg. Partiet støttet forslaget om å be KS arbeide videre for statlig finansiering eller alternative modeller, fordi merkostnader fra nye krav ikke rimeligvis burde belastes innbyggerne fullt ut. Samtidig mente SV at investeringstakt og gebyrer ikke skulle avgjøres gjennom denne hovedplanen, og at Arbeiderpartiets forslag om å sende saken tilbake ville gi unødig merarbeid og kostnader. SV ba også kommunedirektøren finne et annet vann der det kunne legges til rette for flattvannspadling, siden Stavsjøen skulle opprettholdes som reservevannskilde; forslaget fikk ikke flertall.

  • Arbeiderpartiet
    Ville utrede en lavere og jevnere gebyrutvikling, men støttet til slutt hovedplanen og kravet om å arbeide for alternative finansieringsmodeller.

    Arbeiderpartiet mente den varslede gebyrøkningen ikke kunne legges fram som foreslått. Partiets forslag var å utrede et tak på årlige investeringer som kunne halvere den antatte årlige avgiftsøkningen fram mot 2035, selv om det innebar lavere investeringstakt. Det ba også om 80 års nedskriving der det var mulig, minst mulig bruk av eksterne konsulenter og mer interkommunalt samarbeid for å redusere kostnader. Matz Ulstad argumenterte for å nå målene over lengre tid for å unngå et gebyrsjokk. Andre Ap-representanter understreket behovet for å arbeide nasjonalt for finansiering og beskrev etterslepet som et felles ansvar. Partiets forslag falt, men Ap stemte for hovedplanen og for tillegget om statlig finansiering eller alternative modeller.

  • Senterpartiet
    Støttet hovedplanen og ønsket både kostnadskontroll i utformingen av prosjekter og at staten bidrar til finansieringen av nye rensekrav.

    Robert Barø stilte spørsmål ved om kostbare utformingsvalg ved renseanlegg, som buede betongvegger og store vindusflater, var nødvendige, og ba om at kostnadsdrivende detaljer ble vurdert. Senterpartiet var også med på tillegget om at merkostnader fra nye og skjerpede rensekrav ikke i sin helhet bør belastes innbyggerne, og at det må arbeides for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller. Partiet stemte for hovedplanen.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Mente at nødvendige tiltak ikke måtte utsettes, og at arbeidet måtte innrettes slik at gebyrene ikke bare belastes innbyggerne.

    MDG beskrev hovedplanen som alvorlig og mente at kommunen måtte handle framfor å skyve problemene framover. Partiet understreket at folkevalgte selv måtte presse på for løsninger slik at kostnadene ikke bare havnet hos innbyggerne. Frank Runar Gansmo sa at MDG ikke ville støtte Høyres forslag, og at partiet støttet kommunedirektørens innstilling fordi dette var et strategidokument, ikke et investeringsvedtak. MDGs to representanter stemte mot tillegget om å be KS arbeide for statlig finansiering eller alternative modeller; kildene oppgir ikke noen særskilt begrunnelse for den stemmegivningen.

  • Venstre
    Støttet at det arbeides for statlig finansiering eller alternative modeller for kostnadene ved nye rensekrav.

    Venstre var medforslagsstiller til tillegget om at merkostnader fra nye og skjerpede statlige og EØS-baserte krav til avløpsrensing ikke bør belastes innbyggerne fullt ut gjennom økte VA-gebyrer. Forslaget ba om at kommunedirektøren kommuniserte overfor KS behovet for statlig finansiering eller andre finansieringsmodeller. Tillegget ble vedtatt.

  • Høyre
    Ville vedta planen som kunnskaps- og styringsgrunnlag, men ikke som en godkjenning av bestemte investeringer eller framtidige gebyrer.

    Høyre beskrev den forespeilede gebyrøkningen som uakseptabel og mente at innbyggernes økonomi måtte veie tungt. Partiet ville at større tiltak skulle få oppdaterte beslutningsgrunnlag med behov, kostnader, konsekvenser av utsettelse og alternativer, og at tiltak skulle prioriteres etter hvor mye de haster. Det ville også synliggjøre hvilke tiltak som skyldes gjeldende krav eller dokumenterte behov, og hvilke som bygger på framtidige krav eller utviklingshensyn. En gebyrberegning for 2035 skulle ikke behandles som et vedtatt mål, og Høyre mente at kommunen måtte vurdere hvordan den finansierer sektoren. I innlegget tok partiet også opp om det i enkelte tilfeller kunne være rimeligere å betale bøter enn å bygge kostbare anlegg. Høyre støttet samtidig tillegget om å arbeide for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller.

  • Fremskrittspartiet
    Støttet Høyres seks forslag om å tydeliggjøre at planen ikke binder framtidige investeringer og gebyrer, og om sterkere kostnads- og alternativvurderinger.

    Fremskrittspartiet var medforslagsstiller til forslagene som ville gjøre investeringsoversikten ikke-bindende, kreve bedre beslutningsgrunnlag og synliggjøre alternativer, frister og prioritering av tiltak. Forslagene slo også fast at den beregnede gebyrutviklingen ikke var akseptabel som økonomisk utvikling. Partiet stemte for tillegget om å arbeide for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller for merkostnader ved nye og skjerpede rensekrav.

  • Industri- og Næringspartiet
    Støttet Høyres seks forslag om tydeligere forbehold om investeringer og gebyrer, og strengere vurdering av kostnader og alternativer.

    Industri- og Næringspartiet var medforslagsstiller til forslagene om at planen ikke skulle forstås som vedtak om gjennomføring, finansiering eller en bestemt gebyrutvikling. Forslagene ba også om oppdaterte beslutningsgrunnlag, vurdering av alternativer og prioritering etter hvor mye tiltak haster. Partiet stemte for tillegget om å arbeide for statlig finansiering eller alternative finansieringsmodeller for nye rensekrav.

  • Pensjonistpartiet
    Støttet Høyres seks forslag om å gjøre investerings- og gebyrforbehold tydeligere og kreve bedre vurdering av kostnader og alternativer.

    Pensjonistpartiet var medforslagsstiller til forslagene om at hovedplanens investeringsoversikt ikke skulle være en godkjenning av framtidige investeringer eller gebyrer, og om å kreve bedre beslutningsgrunnlag, alternative løsninger og en prioritering av tiltak etter hvor mye de haster. Randi Eikevik beskrev situasjonen som skremmende og kritiserte politikere og partier for ikke å ha gjort en god nok jobb med utfordringene tidligere. Partiet stemte også for tillegget om å arbeide for statlig finansiering eller alternative modeller.

Utvalgte utdrag

Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.

«Dette kommer på toppen av de øvrige kommunale avgiftene, og tilsvarer til sammen en økning på rundt 30 000 for en bolig på rundt 200 kvadratmeter.»

Høyre illustrerer den konkrete økonomiske belastningen for innbyggerne som følge av de foreslåtte gebyrøkningene.

Jørgen Aleksander Enoksen, Høyre
«Vi deler jo bekymringer som foregående talere har presentert om denne voldsomme økningen i gebyr.»
Jens Morten Nilsen, Rødt

Innlegg i saken

Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.

Henter transkript …

Hva betyr det?

Planen blir kommunens overordnede grunnlag for videre valg om vann, avløp og overvann, men vedtaket fastsetter ikke en bestemt ny gebyrsats. Forslaget om å utrede tiltak for å halvere den årlige gebyrøkningen ble forkastet. Kommunestyret vil samtidig arbeide for at nye rensekrav ikke skal belaste innbyggerne fullt ut gjennom gebyrene.

Hva skjer videre

Planen skal brukes i kommende handlings- og økonomiplaner. Kommunestyret ba kommunedirektøren ta opp finansiering av nye rensekrav med KS; saksprotokollen oppgir ingen frist for dette arbeidet.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 28. sep. 2026 Avgjort
  1. Formannskapet: Innstilling vedtatt Sak 2026-67 i formannskapet Se saken i formannskapet
  2. Kommunestyret: Vedtatt Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

  • Kildedekningen og innholdskvaliteten er oppgitt som delvis, og den tilgjengelige saksprotokollen er avbrutt. Utfallet av endringsforslag 5 og 6 og flere detaljer i planens økonomiske vurderinger framgår derfor ikke fullt ut.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.