Innstilling vedtatt i kommunestyret 18. mai 2026. Saken skal videre til endelig vedtak.
Malvik kommunestyre har gitt ordføreren mandat til å forhandle om en ny byvekstavtale fram mot 2036. Kommunen vil prioritere fire tog i timen på Trønderbanen, innfartsparkering og tiltak for kollektivtransport, gange og sykling. Bakgrunnen er ventet befolknings- og trafikkvekst. Vedtaket sikrer ikke i seg selv penger eller et endret togtilbud.
En byvekstavtale er et samarbeid mellom staten og lokale myndigheter om transport og arealbruk, blant annet for å gjøre det lettere å reise kollektivt, sykle og gå og begrense veksten i biltrafikken. Malvik kommunestyre har vedtatt føringer for forhandlingene om en ny avtale fram mot 2036. Kommunen vil beholde dagens avtaleområde, prioritere Trønderbanen med mål om fire tog i timen og arbeide for innfartsparkering, bestillingstransport og flere tiltak for kollektivtransport, gange og sykling. Dette er ønsker for forhandlingene, ikke løfter om at tiltakene blir finansiert eller gjennomført. Rødt og Senterpartiet foreslo også en ny modell der partene i større grad selv prioriterer prosjektene innenfor avtalte ressursrammer. Det forslaget ble ikke vedtatt.
Byvekstavtalen er et partnerskap mellom staten og lokale myndigheter. Den skal samordne transport- og arealtiltak for å bidra til nullvekstmålet: at økt reisebehov i byområdet i større grad møtes med kollektivtransport, sykling og gange framfor mer biltrafikk.
Kommunedirektøren viser til at Trondheimsområdet ventes å få befolkningsvekst, og at trafikken i Malvik kan øke betydelig fram mot 2036 dersom det ikke settes inn tiltak. Malvik ønsker derfor en avtale som både bidrar til å begrense biltrafikken og gjør det lettere å reise til arbeidsplasser og andre steder i regionen.
Det tydeligste dokumenterte skillet gjaldt forslaget fra Rødt, støttet av Senterpartiet, om en ny modell der partene fordeler ressursrammer overordnet og i større grad prioriterer prosjekter selv. Forslaget fikk 4 stemmer og falt. Fremskrittspartiet stemte mot hovedmandatet, men protokollen oppgir ikke partiets begrunnelse.
Kommunestyret vedtok kommunedirektørens forhandlingsmandat med to tillegg: å arbeide for midler til bestillingstransport og til infrastruktur for kollektivtransport, gange, sykling og trafikksikkerhet. Forslaget om en ny modell for fordeling av avtalemidler ble avvist.
Hovedmandatet ble vedtatt av Malvik kommunestyre med 28 mot 3 stemmer, med tillegg om bestillingstransport og flere infrastrukturtiltak. Forslaget om en ny modell for fordeling av avtalemidler ble ikke vedtatt.
Behandlet i Kommunestyret 18. mai 2026. Hele sakskartet ligger der.
Fremmet av Linn Sørine Brøns Løvli (Rødt)
Nytt punkt 7: Malvik kommune mener det er behov for å vurdere en ny fordelingsmodell der partene blir enige om fordelingen av ressurser på et overordnet nivå, og i større grad prioriterer prosjektene internt selv, etter modell fra tilsvarende avtale i Oslo.
For: R 2 · Sp 2
Mot: SV 3 · Ap 7 · MDG 2 · V 1 · H 8 · FrP 3 · INP 1 · PP 1 · uavh. 1
Fremmet av Linn Sørine Brøns Løvli (Rødt)
Tilleggsforslaget fra R ble vedtatt med 16 mot 15 stemmer.
Nytt punkt 8: Det skal jobbe med midler til bestillingstransport for å sikre reell mobilitet for alle innbyggere.
For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 1 · V 1
Mot: MDG 1 · H 8 · FrP 3 · INP 1 · PP 1 · uavh. 1
Fremmet av Trond Hoseth (Arbeiderpartiet)
Tilleggsforslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 28 mot 3 stemmer.
Tillegg på punkt 4. Det skal også jobbes for å skaffe midler til andre infrastrukturtiltak som fremmer bruk av kollektivtransport eller gange og sykling. Eksempelvis gang og sykkelveier, fortau eller snarveier og trafikksikkerhetstiltak.
For: R 2 · SV 3 · Ap 7 · Sp 2 · MDG 2 · V 1 · H 8 · INP 1 · PP 1 · uavh. 1
Mot: FrP 3
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
Hovedmandatet ble vedtatt 28-3; Fremskrittspartiet stemte mot, men protokollen oppgir ikke partiets begrunnelse. Rødt og Senterpartiet støttet forslaget om en ny fordelingsmodell, som falt 4-27. Rødt fikk vedtatt et tillegg om bestillingstransport med 16-15; Miljøpartiet De Grønne var delt, med én representant på hver side. Arbeiderpartiets forslag om flere infrastrukturtiltak ble vedtatt 28-3.
Rødt mente avtaleområdet burde ligge fast, men kritiserte Miljøpakken som et tungrodd konsensusorgan der prosjekter kan bli stanset og midler bli stående ubrukt. Partiet ønsket å vurdere en modell der partene fordeler ressursene på overordnet nivå, mens prosjektene i større grad prioriteres lokalt. Rødt mente bestillingstransport kunne gjøre kollektivtilbudet mer realistisk for hele kommunen, redusere bilbruk og bedre mobiliteten for blant andre eldre, barn og ungdom; partiet vurderte dette som viktigere enn innfartsparkering.
Arbeiderpartiets Trond Hoseth mente det var for defensivt å begrense infrastrukturtiltakene til innfartsparkering, og foreslo også midler til blant annet gang- og sykkelveier, fortau, snarveier og trafikksikkerhet. Han stilte spørsmål ved Rødts påstand om at kommuner stanser hverandres prosjekter, fordi han ikke kunne komme på slike eksempler fra sin tid som ordfører. Om bestillingstransport viste han til at det var bevilget penger i 2023, men sa at han ikke visste hvorfor tilbudet ikke var kommet i gang. Arbeiderpartiets representanter støttet tillegget om bestillingstransport i avstemningen.
Senterpartiet støttet forslaget om at partene i større grad selv skulle prioritere prosjekter innenfor en overordnet ressursfordeling.
Høyres Paul Uijting sa at partiet støttet forslaget om å søke midler til andre tiltak som fremmer kollektivtransport, gange og sykling. I diskusjonen om Rødts fordelingsmodell viste Eugen Sørmo til at han ikke kunne huske omfattende uenighet mellom kommunene, men nevnte motstand fra omegnskommuner mot en omfattende trikkesatsing av frykt for at den skulle gå utover kollektivtilbudet i regionen. Han påpekte også at Oslo-modellen, slik han forsto den, kunne gjøre omegnskommunene mer indirekte representert i forhandlingene gjennom fylkeskommunen.
Terje Hansen viste til at Homla bru var blitt utsatt, og kritiserte at Miljøpakken skulle finansiere en separat fortausbru til en anslått kostnad på 80 millioner kroner. Han sammenlignet dette med kostnadsanslagene for å bygge fortau på hovedbrua og framholdt at løsningen kunne gjøre hovedbrua billigere for andre aktører. Fremskrittspartiets representanter stemte mot innstillingen.
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Dessverre er Miljøpakken lite effektiv måte å fordele samferdselsmidler fra stat til kommune.»
Rødt kritiserer Miljøpakken for å være en ineffektiv og byråkratisk modell for fordeling av samferdselsmidler.
«Vi har et eksempel i Hommelvik her nå, og det skal bygges en ny Homla bru i sentrum.»
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
For innbyggere i Malvik betyr vedtaket at ordføreren skal fremme bestemte ønsker i forhandlingene, blant annet flere avganger på Trønderbanen, innfartsparkering og bestillingstransport. Det gir ikke i seg selv nye avganger, byggeprosjekter eller penger til tiltakene. Dersom partene senere blir enige om finansiering og gjennomføring, kan tiltakene gjøre det lettere å reise kollektivt og komme seg til arbeidsplasser i regionen.
Den statlige invitasjonen hadde som mål å avslutte forhandlingene senvinteren 2027 og inngå en ny avtale i første halvår 2027. Kildene viser ikke hvilke tiltak eller finansiering som eventuelt blir avtalt.