Vedtatt i kommunestyret 3. november 2025.
Nye regler for natur og utbygging i Malvik
Malvik kommunestyre har vedtatt en ny arealstrategi som legger føringer for fremtidig bolig- og næringsutvikling. Strategien vektlegger arealnøytralitet, bevaring av natur og matjord, samt effektiv utnyttelse av arealer nær kollektivknutepunkter.
Arealstrategien er et overordnet styringsdokument som legger føringer for hvordan Malvik kommune skal forvalte sine arealer de neste 20-30 årene. Strategien fungerer som et bindeledd mellom kommuneplanens samfunnsdel og den mer detaljerte arealdelen, og skal sikre at fremtidig vekst skjer på en bærekraftig måte. Kommunestyret har vedtatt strategien med flere tillegg som styrker fokuset på natur- og jordvern. Blant annet er prinsippet om arealnøytralitet innført, som innebærer at kommunen skal kompensere for tap av natur og matjord ved restaurering eller andre tiltak. Strategien setter også tydeligere krav til estetisk kvalitet, effektiv arealbruk nær kollektivknutepunkter, og bruk av blågrønn faktor for å håndtere overvann og flomfare.
Nøkkelpunkter
- Arealstrategien for Malvik kommune er vedtatt.
- Prinsippet om arealnøytralitet er innført som et styringsverktøy.
- Det er stilt strengere krav til estetisk kvalitet og stedstilpasning.
- Strategien legger opp til fortetting nær kollektivknutepunkter.
Hva er dette?
En arealstrategi er et politisk styringsdokument som definerer kommunens langsiktige mål for hvordan landområder skal brukes. Den legger føringer for hvor det skal bygges boliger og næring, og hvilke områder som skal bevares som natur eller landbruk, og fungerer som en retningslinje for arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Hvorfor kom forslaget?
Kommunen har behov for en helhetlig plan for å håndtere vekst, sikre gode bomiljøer og samtidig ivareta nasjonale og lokale mål om klima, miljø og jordvern.
Hovedkonflikt
Det er en grunnleggende målkonflikt mellom ønsket om næringsutvikling og boligvekst på den ene siden, og behovet for å bevare natur, matjord og landskapskvaliteter på den andre.
Slik har saken utviklet seg
Strategien ble vedtatt med flere tillegg som skjerper kravene til arealnøytralitet, estetikk og klimatilpasning sammenlignet med det opprinnelige forslaget.
- 23. okt. 2025 · Utvalgsbehandling Utvalg for areal og samfunnsplanlegging anbefalte vedtak av arealstrategien. Kilde: Saksprotokoll
- 3. nov. 2025 · Kommunestyrevedtak Kommunestyret vedtok arealstrategien med flere tilleggsforslag. Kilde: Saksprotokoll
Mulige konsekvenser
- Strengere krav til natur- og jordvern kan gjøre enkelte utbyggingsprosjekter mer krevende eller kostbare.
- Bedre ivaretakelse av naturmangfold og friluftslivsområder for innbyggerne.
Hva skjedde
Arealstrategien ble vedtatt med flere tilleggsforslag.
Utvalg for areal og samfunnsplanlegging ga sin innstilling 27. mars 2025. Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging.
Utvalg for areal og samfunnsplanlegging ga sin innstilling 23. oktober 2025. Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging.
Behandlet i Kommunestyret 3. nov. 2025. Hele sakskartet ligger der.
Forslag og votering
Forslagene og stemmetallene i denne saken kunne ikke leses automatisk fra protokollen.
Hva mente partiene?
Fra debatten. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra kommunens møtevideo og saksprotokoll, ikke ordrette sitater.
- RødtFremmet forslag om arealstruktur og næringsutvikling, og støttet MDGs miljøforslag.
Rødt ønsket tydeligere arealstruktur og byggesoner for spesifikke områder (Hommelvik, Vikhammer/Sveberg, Muruvik) og fremmet forslag om å begrense næringsutvikling langs E6 for å skåne natur. De støttet MDGs miljøforslag.
- Sosialistisk VenstrepartiFremmet forslag om strengere unntaksbestemmelser og støttet MDGs miljøforslag.
SV ønsket å skjerpe unntaksbestemmelsene i arealstrategien til kun å gjelde teknisk infrastruktur og beredskap, for å hindre unntak for næring og sosial infrastruktur. De støttet MDGs forslag om arealnøytralitet og blågrønn faktor.
- ArbeiderpartietStøttet hovedstrategien, men var internt delt i flere enkeltsaker.
AP var internt delt i voteringene om estetiske krav, blågrønn faktor og Rødts forslag om Hommelvik. Partiet stemte samlet imot Rødts forslag om Hommelvik, men var splittet i synet på andre tilleggsforslag.
- SenterpartietStemte imot arealnøytralitet og estetiske krav, men støttet Rødts næringsforslag og SVs unntaksforslag.
Sp mente forslagene om arealnøytralitet og estetikk var for begrensende og stramt formulert. De støttet derimot Rødts forslag om næringsutvikling og SVs forslag om å begrense unntaksbestemmelser i arealstrategien.
- Miljøpartiet De GrønneFremmet og støttet forslag om arealnøytralitet, blågrønn faktor og estetiske krav.
MDG argumenterte for at vekst må skje innenfor naturens tålegrenser. De fremmet forslag om arealnøytralitet for å unngå nedbygging av natur og matjord, innføring av blågrønn faktor for klimatilpasning, og strengere krav til estetikk og stedstilpasning.
- VenstreStemte imot estetiske krav og Rødts Hommelvik-forslag, men støttet SVs unntaksforslag og blågrønn faktor.
Venstre uttrykte skepsis til detaljstyring i arealplanleggingen, spesielt knyttet til estetiske krav og Rødts forslag om Hommelvik. De støttet imidlertid SVs forslag om unntaksbestemmelser og MDGs forslag om blågrønn faktor.
- HøyreStøttet arealnøytralitet og estetiske krav, men var delt i synet på Rødts forslag om Hommelvik.
Høyre støttet MDGs forslag om arealnøytralitet og estetikk, men stemte imot Rødts forslag om næringsutvikling og SVs forslag om unntaksbestemmelser. Partiet var internt delt i voteringen om Rødts forslag for Hommelvik, der to representanter stemte imot.
- FremskrittspartietStøttet arealnøytralitet og estetiske krav, men stemte imot blågrønn faktor og SVs unntaksforslag.
FrP støttet samarbeidspartienes forslag om arealnøytralitet og estetikk, men uttrykte bekymring for økte byggekostnader. De stemte imot forslag om blågrønn faktor og SVs forslag om unntaksbestemmelser, da de mente det var behov for fleksibilitet ved samfunnsmessige behov.
- PensjonistpartietStøttet arealnøytralitet og estetiske krav, men var delt i synet på blågrønn faktor.
PP støttet forslagene om arealnøytralitet og estetikk, men var internt delt i voteringen om blågrønn faktor. De stemte imot Rødts forslag om Hommelvik.
- Industri- og NæringspartietStøttet arealnøytralitet og estetiske krav, men stemte imot Rødts næringsforslag og blågrønn faktor.
INP støttet samarbeidspartienes forslag om arealnøytralitet og estetikk, men stemte imot Rødts forslag om næringsutvikling og MDGs forslag om blågrønn faktor.
Utvalgte utdrag
Maskintranskriberte utdrag fra kommunens møtevideo, normalisert til bokmål. Ikke en ordrett gjengivelse.
«Arealnøytralitet betyr ganske enkelt at vi skal unngå å bygge ned mer natur og matjord enn vi klarer å restaurere eller kompensere for.»
MDG argumenterer for prinsippet om arealnøytralitet som en nødvendig ramme for kommunal vekst og naturforvaltning.
«Så der det er mulig, så tror jeg hele kommunestyret er tjent med at vi har bredest mulig kompromisser.»
Innlegg i saken
Publiserte innlegg fra kommunens møtevideo, med parti der taleren er navngitt og tidspunkt i opptaket. Møteledelse og votering er utelatt.
Henter transkript …
Hva betyr det?
For innbyggere og næringsliv betyr vedtaket at det stilles strengere krav til nye utbyggingsprosjekter. Utbyggere må i større grad dokumentere hvordan de ivaretar natur og matjord, og det legges opp til mer kompakt utbygging nær kollektivknutepunkter.
Hva skjer videre
Hvordan prinsippet om arealnøytralitet vil bli praktisert i konkrete reguleringssaker fremover.
Behandlingsprosess
- Registrert
- Utvalg
- Behandling
- 3. nov. 2025 Avgjort
- Utvalg for areal og samfunnsplanlegging: Innstilling vedtatt Sak 2025-19 i utvalg for areal og samfunnsplanlegging Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging
- Utvalg for areal og samfunnsplanlegging: Innstilling vedtatt Sak 2025-62 i utvalg for areal og samfunnsplanlegging Se saken i utvalg for areal og samfunnsplanlegging
- Kommunestyret: Vedtatt Møtesiden med hele sakskartet
Kilder
- Kildedekning og innholdskvalitet er begrenset.
- Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
- Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.