Hopp til innhold

Avgjort i http://data.einnsyn.no/virksomhet/8d674025-860a-4333-a03d-e656a595e020 9. desember 2024.

Malvik bruker 66 millioner fra aksjesalg til å nedbetale gjeld

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Bruk av inntektene etter salg av aksjer i Trønderenergi Vekst holdning AS

Foreslått av Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Pensjonistpartiet og Industri- og Næringspartiet

Kort fortalt

Malvik kommunestyre har vedtatt å bruke inntektene fra salget av aksjer i Trønderenergi Vekst Holding AS til å nedbetale kommunal gjeld. Samtidig justeres kommunens handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat for å sikre en langsiktig økonomisk styring.

Malvik kommune har solgt sine aksjer i selskapet Trønderenergi Vekst Holding AS, noe som ga en inntekt på i underkant av 66 millioner kroner. Kommunestyret har nå vedtatt hvordan disse pengene skal brukes. Vedtaket innebærer at hele beløpet skal gå til å nedbetale kommunal gjeld. For å sikre at denne nedbetalingen gir en varig økonomisk effekt og ikke bare fører til at kommunen kan øke forbruket sitt, har kommunestyret også vedtatt å stramme inn de økonomiske handlingsreglene. Dette betyr at grensen for hvor mye gjeld kommunen kan ha (gjeldsgrad) senkes fra 80 til 75 prosent. Videre økes kravet til netto driftsresultat, som er et mål på hvor mye penger kommunen må sitte igjen med etter drift, fra 2,2 prosent til 2,35 prosent i 2025, og deretter til 2,4 prosent fra 2026. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, AP og SP foreslo en alternativ modell der pengene i stedet skulle plasseres i fond og bankinnskudd for å skape avkastning over tid, mens Rødt ønsket å bruke pengene på investeringer med raskere nytteverdi for innbyggerne.

Nøkkelpunkter

  • Malvik kommune har solgt aksjer i Trønderenergi Vekst Holding AS for 66 millioner kroner.
  • Kommunestyret vedtok å bruke hele beløpet til å nedbetale kommunal gjeld.
  • Handlingsregelen for gjeldsgrad nedjusteres fra 80 til 75 prosent.
  • Kravet til netto driftsresultat økes gradvis til 2,4 prosent fra 2026.

Hva er dette?

Saken gjelder forvaltningen av inntekter fra salg av aksjer i Trønderenergi Vekst Holding AS. Kommunen må beslutte om slike engangsinntekter skal brukes til å nedbetale gjeld, eller om de skal plasseres i fond for å generere løpende avkastning. Valget påvirker kommunens langsiktige økonomiske handlingsrom og krav til økonomisk styring (handlingsregler).

Hvorfor kom forslaget?

Kommunedirektøren og politikerne ønsket å avklare hvordan salgsinntektene på 66 millioner kroner best kunne forvaltes for å sikre at verdiene kommer fremtidige generasjoner til gode, i tråd med prinsipper for bærekraftig økonomi.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom å bruke pengene til umiddelbar gjeldsnedbetaling med strengere økonomiske regler, eller å plassere midlene i fond for å skape en langsiktig avkastningsstrøm til investeringer.

Slik har saken utviklet seg

Kommunestyret vedtok en modell for gjeldsnedbetaling kombinert med innstramming av økonomiske handlingsregler, som avviker fra kommunedirektørens anbefaling om fondsplassering.

  1. 19. nov. 2024 · Formannskapets innstilling Formannskapet innstilte på gjeldsnedbetaling og justerte handlingsregler. Kilde: Saksprotokoll
  2. 9. des. 2024 · Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtok endringsforslaget fra Fremskrittspartiet, H, Miljøpartiet De Grønne, PP og INP. Kilde: Saksprotokoll

Mulige konsekvenser

  • Kommunen får reduserte renteutgifter som følge av lavere gjeld.
  • Strammere handlingsregler begrenser kommunens mulighet til å øke driftsnivået basert på reduserte avdrag.
  • Kommunen beholder ikke aksjeeksponering, noe som fjerner risikoen, men også muligheten for fremtidig aksjeavkastning.

Hva skjedde

Forslaget fra Fremskrittspartiet, H, Miljøpartiet De Grønne, PP og INP om å bruke inntektene til gjeldsnedbetaling og justere handlingsreglene ble vedtatt.

Forslag og votering

Forslagene og stemmetallene i denne saken kunne ikke leses automatisk fra protokollen.

Hva mente partiene?

Fra protokoll og saksdokumenter. Hva partiene la vekt på, gjengitt med egne ord fra saksprotokoll og saksdokumenter.

  • Rødt
    Ønsket å bruke inntektene til investeringer med direkte nytteverdi for innbyggerne, uten å endre handlingsregelen.

    Rødt fremmet et alternativt forslag om at inntektene fra aksjesalget skal brukes til investeringer som har større bruksverdi og kommer til raskere nytte for innbyggerne, og at disse innarbeides i budsjettet. De ønsket ikke å endre handlingsregelen.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ønsket å investere salgsinntektene i fond og bankinnskudd fremfor direkte gjeldsnedbetaling.

    Sosialistisk Venstreparti fremmet et forslag sammen med AP og SP om at inntektene fra aksjesalget skal benyttes til investeringer i fond og bankinnskudd med en aksjeandel på maksimalt 40 prosent. De ønsket å etablere egne vedtekter for bruk av avkastningen fra fondet til å finansiere investeringer.

  • Arbeiderpartiet
    Ønsket å investere salgsinntektene i fond og bankinnskudd fremfor direkte gjeldsnedbetaling.

    Arbeiderpartiet fremmet et forslag sammen med SV og SP om at inntektene fra aksjesalget skal benyttes til investeringer i fond og bankinnskudd med en aksjeandel på maksimalt 40 prosent. De ønsket å etablere egne vedtekter for bruk av avkastningen fra fondet til å finansiere investeringer.

  • Senterpartiet
    Ønsket å investere salgsinntektene i fond og bankinnskudd fremfor direkte gjeldsnedbetaling.

    Senterpartiet fremmet et forslag sammen med AP og SV om at inntektene fra aksjesalget skal benyttes til investeringer i fond og bankinnskudd med en aksjeandel på maksimalt 40 prosent. De ønsket å etablere egne vedtekter for bruk av avkastningen fra fondet til å finansiere investeringer.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ønsket å bruke salgsinntektene til å nedbetale gjeld, samt justere handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

    Miljøpartiet De Grønne støttet endringsforslaget fremmet av FrP, H, PP og INP om at alle inntektene fra aksjesalget skal benyttes til gjeldsnedbetaling, samt justering av handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

  • Venstre
    Partiet var internt delt i sin stemmegivning.

    Venstre er oppført med én representant (Torgeir Anda). Vedkommende stemte mot forslaget fra Rødt, for forslaget fra SV/AP/SP, og mot forslaget fra FrP/H/MDG/PP/INP. Dette viser en uenighet med flertallet som vedtok gjeldsnedbetalingsmodellen.

  • Høyre
    Ønsket å bruke salgsinntektene til å nedbetale gjeld, samt justere handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

    Høyre fremmet et endringsforslag sammen med FrP, PP, MDG og INP om at alle inntektene fra aksjesalget skal benyttes til gjeldsnedbetaling. De foreslo også å nedjustere handlingsregelen for gjeldsgrad fra 80 til 75 prosent, samt øke handlingsregelen for netto driftsresultat til 2,35 prosent i 2025 og 2,4 prosent fra 2026.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsket å bruke salgsinntektene til å nedbetale gjeld, samt justere handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

    Fremskrittspartiet fremmet et endringsforslag sammen med H, PP, MDG og INP om at alle inntektene fra aksjesalget skal benyttes til gjeldsnedbetaling. De foreslo også å nedjustere handlingsregelen for gjeldsgrad fra 80 til 75 prosent, samt øke handlingsregelen for netto driftsresultat til 2,35 prosent i 2025 og 2,4 prosent fra 2026.

  • Pensjonistpartiet
    Ønsket å bruke salgsinntektene til å nedbetale gjeld, samt justere handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

    Pensjonistpartiet støttet endringsforslaget fremmet av FrP, H, MDG og INP om at alle inntektene fra aksjesalget skal benyttes til gjeldsnedbetaling, samt justering av handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

  • Industri- og Næringspartiet
    Ønsket å bruke salgsinntektene til å nedbetale gjeld, samt justere handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

    Industri- og Næringspartiet støttet endringsforslaget fremmet av FrP, H, PP og MDG om at alle inntektene fra aksjesalget skal benyttes til gjeldsnedbetaling, samt justering av handlingsregler for gjeldsgrad og netto driftsresultat.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at Malvik kommune prioriterer å redusere sin gjeldsbyrde fremfor å bygge opp et fond. Dette gir lavere renteutgifter, men krever også at kommunen holder seg til strengere økonomiske rammer (handlingsregler) for å sikre at gevinsten faktisk blir stående som en varig styrking av kommunens økonomi.

Hva skjer videre

Hvordan de nye handlingsreglene påvirker kommunens budsjettarbeid og investeringsevne i årene som kommer.

Behandlingsprosess

  1. Registrert
  2. Utvalg
  3. Behandling
  4. 9. des. 2024 Avgjort
  1. http://data.einnsyn.no/virksomhet/8d674025-860a-4333-a03d-e656a595e020: Behandlet Møtesiden med hele sakskartet

Kilder

Vi har ingen varig lenke til originaldokumentet for denne saken. Innholdet bygger på saksdokumenter og protokoll fra Malvik kommune. Sakskartet ligger på møtesiden: http://data.einnsyn.no/virksomhet/8d674025-860a-4333-a03d-e656a595e020 9. des. 2024.

  • Kildedekning og innholdskvalitet er vurdert som begrenset.
  • Vi har ingen varig lenke til dokumentet ennå.
  • Private vedlegg og personopplysninger vises ikke her.